Arkiv

Folkehelseforeningen har her valgt å ta for deg de som allerede har Stortingsplasser. Gjennomgangene er utført av Folkehelseforeningens medlemmer som har dannet en politikergruppe.

 

Vi viser til Folkehelseloven slik:

Folkehelse og livskvalitet

Folkehelseloven § 3 b: folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelser, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

AP

Langt mer av

innsatsen må settes inn nærmere der folk bor, jobber og tilbringer tiden sin

Ernæring:

• Vi vil sørge for et enkelt, sunt måltid og daglig fysisk aktivitet i skolen hver dag for alle barn og unge
• Gjeninnføre skolefrukt i ungdomsskolen (Høyre vil bruke de pengene på flere lærere)
• Lage en strategi for bedre ernæring hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten

Plan for bedre folkehelse: HELSE

• Utarbeide et ambisiøst program for bedre folkehelse

• Etablere flerfaglige helsehus i hele landet hvor pasienter kan få mer helhetlig hjelp enn i dag

• Gi ekstra støtte til kommuner som bruker ny teknologi og nye samarbeidsformer for å gi pasientene tidlig og helhetlig hjelp. Det gjelder spesielt innen rus, psykisk helsehjelp, muskel- og skjelettlidelser og rehabilitering

• Prioritere utdanningsstillinger og sikre god rekruttering av fastleger i hele landet

• Sikre god tilgang på akuttmedisinske tjenester i hele landet ved å styrke legevakt og akuttberedskap når det gjelder kompetanse, finansiering og samhandling

• Sikre at alle kommuner kan oppfylle kravet om hjemmebesøk til alle nybakte

Mødre

• Bidra til at kronikere i størst mulig grad kan leve et liv som friske gjennom god tilgang til arbeid og tekniske hjelpemidler

• Utarbeide en tverrfaglig opptrappingsplan om psykiske lidelser, forebygging og tidlig helsehjelp

• Støtte frivillige organisasjoners forebyggingsarbeid

• Trappe opp og øremerke midler til tverrfaglige skolehelsetjenester og

helsestasjoner

• Styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• Utarbeide en plan for gradvis økt satsing på tannhelsefeltet

• Innføre skjermingsordninger på tannhelseutgifter til personer med svak økonomi og dårlig tannhelse, samt utrede hvilke ordninger som best møter dette behovet

• Forbedre ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser

• Styrke den digitale samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

• At HPV-vaksine også tilbys gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet,

gitt en tilfredsstillende kostnadseffektivitet for hele HPV-programmet

• Bruke våre unike kvalitets- og pasientregistre for å fremme folkehelsearbeidet og utvikle nye behandlingsmetoder

• Bruke våre unike kvalitets- og pasientregistre for å fremme folkehelsearbeidet og utvikle nye behandlingsmetoder

• Gi alle mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten og motvirke sosial

ulikhet i helse ved å gjennomgå egenandelssystemet for å sikre helhetlige og

gode skjermingsordninger 

•  Vurdere å la Vinmonopolet ta over driften av taxfree-ordningen når gjeldende

avtale utløper

• Utdanne flere og ansette ulike faggrupper i omsorgstjenesten

• Sørge for at de som jobber innen helse og omsorg, har gode nok

norskkunnskaper

• Avvikle kontantstøtten. Familier som har søkt om barnehageplass, kan motta ventestøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt, til barnehageplass tilbys

• Sikre at kommunene følger opp sitt ansvar for å koordinere og gi et

helhetlig tilbud til foreldre med varig syke barn eller barn med funksjons- og

utviklingshemning, for eksempel gjennom en fast kontakt i det offentlige

• Styrke kommunenes arbeid med å gi familiene med varig syke barn en individuell plan og et koordinert og helhetlig tilbud fra det offentlige

• Utvikle ordningen med familievikar for småbarnsforeldre som har særlig behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner

• Ha en helhetlig gjennomgang av ordningene for foreldre til syke barn og barn med særlige behov, med mål om å forenkle og styrke rettighetene til familiene

• Sørge for at alle utdanninger til arbeid med barn inneholder opplæring om vold, overgrep og tegn på omsorgssvikt

• Ivareta våre forpliktelser overfor våre nasjonale minoriteter og arbeide for at disse

gruppene får videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt språk i Norge

• Sørge for god oppfølging etter løslatelse, styrke ettervernet gjennom prosjekter som fremmer tilbakeføring, og øke kunnskapen om gjeldsproblematikk, for å redusere faren for tilbakefall til rus og kriminalitet

• At rehabilitering får en prioritert plass med konkrete mål og virkemidler styrt av faglig kompetent personel

RUS

• Føre en restriktiv alkoholpolitikk

• Opprettholde Vinmonopolets viktige samfunnsrolle

• Sørge for at det på alle arbeidsplasser er retningslinjer for alkoholbruk

• Styrke tiltakene rettet mot barn som vokser opp i hjem med rusutfordringer

• Styrke det rusforebyggende arbeidet i skolen

• Gjennomføre en omlegging av norsk ruspolitikk, hvor de helse-, justis- og

strafferettslige sidene av dagens politikk reformeres

• Narkotika skal fortsatt være forbudt. Rusavhengige skal møtes med god

helsehjelp, ikke straff

• Gi ruspasienter persontilpasset oppfølging knyttet til jobb og bolig

• Tilbudet til ruspasienter skal organiseres som helhetlige og godt koordinerte

pasientforløp uten unødige forsinkelser. Behandlingsforløpet skal inkludere

ettervern ved forpliktende oppfølgingsavtaler mellom helseforetakene og

Kommunene.

• Sørge for bedre måling av kvaliteten på rusbehandling, og sørge for at resultatene av ulike behandlingstilbud lettere kan sammenlignes

• Nedsette en ruskommisjon som skal fremme konkrete, kunnskapsbaserte forslag

til hvordan ruspolitikken

endres

  

Økt fysisk aktivitet:

• Innføre daglig fysisk aktivitet i skolen
•  AKS skal understøtte læringen i skolen og

tilby fysisk aktivitet, kulturskoletime, kulturaktiviteter, andre fritidstilbud og leksehjelp, og samtidig gi elevene muligheter for lek.

Det starter tidlig --> barn og unge:

• Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn
• Innføre gratis fastlege frem til fylte 18 år

Fornye og forbedre seksualundervisningen til å også omhandle kjønns- og

seksualitetsmangfold, grensesetting, relasjoner og ansvar

• Innføre kunnskap om psykisk helse som en del av kompetansemålene i skolen
• Etablere lett tilgjengelige lavterskeltilbud med mulighet for drop-in, som

Familiens Hus og Ung Arena, i flere kommuner

• Vi vil innføre en aktivitetsreform for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet, og gi flere den sjansen de

trenger for å komme ut i arbeid, delta i arbeidslivets fellesskap og få en egen inntekt å leve av.

REFORMEN VIL BESTÅ AV:

• Bedre planlegging, oppfølging og gjennomføring av ordningen med

arbeidsavklaringspenger slik at flere kommer tilbake i arbeid

• Økt bruk av gradert uføretrygd

• At personer med gradert uføretrygd skal få brukt sin arbeidskapasitet. NAV får et overordnet ansvar for å sikre at det finnes jobber tilpasset denne gruppen både i offentlig og privat sektor. Kommunene får i tillegg en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Kommunenes merkostnader til ordningen skal dekkes inn.

Ordningen innføres for personer født i eller etter 1990

• At arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få

muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger

At arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få

muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger

• At arbeidsledige kandidater til fagprøve etter opplæringsloven må kunne ha

rett til å beholde dagpengene også når kurs er på dagtid og det er en del av den arbeidslediges aktivitetsplan

• Ha tettere oppfølging av unge arbeidsledige i NAV (NAV Ung), og aktivt styrke ungdomsgarantiene i dette arbeidet

• Styrke de regionale karrieresentrene som supplement til NAV

• Forsterke samarbeidet mellom NAV og helseinstitusjonene og mellom NAV og utdanningsområdet

• Arbeide for at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller

kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder

• Arbeide for at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller

kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder

• Arbeiderpartiet vil gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole for å sørge for at langt flere elever fullfører skolen.

• Gi kommuner adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Det gjelder blant annet krav til åpningstider, kvalitet og innhold, inntak av lærlinger og lønns- og arbeidsvilkår

• Innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne med relevant kompetanse i barnehagen. Halvparten av de som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere, og vi vil ansette flere barne- og ungdomsarbeidere

• Gradvis utvide retten til barnehageplass slik at alle barn får tilbud fra den

måneden de fyller ett år

• Utrede rett til å få plass i en barnehage i nærmiljøet

• Fra skolefritid til aktivitetsskole

Arbeiderpartiet vil gjøre om skolefritidsordningen (SFO) til aktivitetsskole (AKS) i hele landet. Det vil gi en rikere hverdag for flere barn, bedre integrering, økt sosial utjevning og økt deltakelse i arbeidslivet for foreldrene. AKS skal understøtte læringen i skolen og

tilby fysisk aktivitet, kulturskoletime, kulturaktiviteter, andre fritidstilbud og leksehjelp, og samtidig gi elevene muligheter for lek.

• Ansette flere lærere, blant annet ved å innføre en norm for lærertetthet

minimum på kommunenivå. Vi vil utrede utformingen for å sikre at hensynet

til fleksibilitet og prioritering av skoler og elever med størst behov i varetas.

Bemanningsnormen skal i første omgang være fra 1. til 4.klasse, og ikke gå på bekostning av kvaliteten i de øvrige klassetrinn oo Innføre en garanti der elever under et definert minstenivå i lesing og regning får et tilrettelagt tilbud om intensivopplæring og annen oppfølging oo Øke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen gjennom en mer aktiv og tilstedeværende PP-tjeneste

oo Sørge for at spesialundervisning startes så raskt som mulig.

• Etablere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner

• Styrke støtteordningene for organisasjoner og frivillige som jobber med å

forebygge mobbing

• Gjennomføre et stort kompetanseutviklingsprogram i antimobbearbeid for

rektorer, lærere og andre ansatte i skolen

• At alle skoler og barnehager skal ha en plikt til å forebygge, undersøke og

avdekke mobbing og krenkinger i læringsmiljøet

• Kartlegge forekomst av mobbing også på de første skoletrinnene, og styrke

kunnskapen om regelverk og klageadgang blant elever og foreldre

• Innføre «Den praktiske skolesekken» for å la elever oppleve, utforske og lære fag og ferdigheter på en måte som i større grad enn i dag er praktisk og relevant, og skape bedre sammenheng mellom teori og praksis i skolen

• Tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter 

• Lovfeste et kommunalt ungdomsråd eller tilsvarende

Skole

• Ansette flere lærere, blant annet ved å innføre en norm for lærertetthet

minimum på kommunenivå. Vi vil utrede utformingen for å sikre at hensynet

til fleksibilitet og prioritering av skoler og elever med størst behov i varetas.

Bemanningsnormen skal i første omgang være fra 1. til 4.klasse, og ikke gå på bekostning av kvaliteten i de øvrige klassetrinn

• Evaluere og forbedre praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag (PPY)

• Fortsette opptrappingen av etter- og videreutdanning for lærere, og gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte i pedagogiske stillinger

• Etablere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner

• Styrke støtteordningene for organisasjoner og frivillige som jobber med å

forebygge mobbing

• Gjennomføre et stort kompetanseutviklingsprogram i antimobbearbeid for

rektorer, lærere og andre ansatte i skolen

• At alle skoler og barnehager skal ha en plikt til å forebygge, undersøke og

avdekke mobbing og krenkinger i læringsmiljøet

• Kartlegge forekomst av mobbing også på de første skoletrinnene, og styrke

kunnskapen om regelverk og klageadgang blant elever og foreldre

• Innføre «Den praktiske skolesekken» for å la elever oppleve, utforske og lære fag og ferdigheter på en måte som i større grad enn i dag er praktisk og relevant, og skape bedre sammenheng mellom teori og praksis i skolen

• Tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter

• At skoler og lokalsamfunn spiller på lag for å oppnå økt læringsutbytte, ved å knytte linjer og fag opp mot relevante samfunnsaktører

• Gjøre det lettere å bytte fra studiespesialisering til yrkesfag

• Kreve at kommunene og helseforetakene tilbyr flere praksisplasser og

lærlingplasser innen helse- og omsorgsfag

HØYERE UTDANNING

• Etablere flere studieplasser, spesielt innen realfag, IKT og andre strategiske

fagområder for norsk arbeids- og samfunnsliv

• Stimulere til mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene

• Innføre et nasjonalt meritteringssystem for god undervisning som stimulerer og fremdyrker god utdanningskvalitet

• Gjennomgå finansieringsordningen slik at den i større grad er knyttet til

oppgavene de ulike virksomhetene reelt sett har, respektere egenarten ved

lærestedene og belønne mangfold i sektoren

Minoriteter - migrasjonshelse:

• Gjøre helsetilbudet mer tilgjengelig for minoriteter gjennom digitale

oversettelsesverktøy og tilbud om tolk i særskilte tilfeller

• Gode barnehager er blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering og er i tillegg viktig for likestilling mellom kvinner og menn.

• Gradvis utvide retten til barnehageplass slik at alle barn får tilbud fra den

måneden de fyller ett år

• Sørge for at den nye aktivitetsskolen har en klar tematisk kobling til innholdet i skolen

• Legge til rette for læring i AKS i en friere ramme enn i klasserommet, med større vekt på lek og kreativitet

• Støtte opp om idretten som en viktig arena for inkludering og integrering

• Mindreårige på flukt må ivaretas bedre når de er i Norge, spesielt i mottak i kommunene.
• Det må gjennomføres tiltak for å sikre stabilitet i gode boforhold, rettssikker saksbehandling og bedre psykososiale tiltak. Mottakene må få styrket barnefaglig kompetanse. De mindreårige bør blant annet sikres kontaktfamilie, godt skoletilbud, godt helsetilbud og særskilt gode forberedte tiltak ved eventuell retur

• Gi integrering i alle mottak

• Redusere tiden den enkelte sitter i mottak og holdes utenfor arbeid, gjennom raskere saksbehandlingstid

• Gi 250 timer språkopplæring, 50 timer samfunnskunnskap i tillegg til

språkopplæringen, kompetansekartlegging og godkjenning mens man er i mottak

• Gjennomføre en kvalitetsreform i voksenopplæringen slik at alle nyankomne

sikres best mulig språk- og samfunnsopplæring, og at lærerne som tilbyr den, har de virkemidler de trenger

• Gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk- og integreringstilbud

• At arbeid, kompetanseoppbygging og språkopplæring skal skje parallelt. Tilby tidlig kartlegging av kompetanse og godkjenning av utdanning, og gi tilbud om realkompetansevurdering der det er relevant

• At nyankomne skal raskt i arbeid og få gode muligheter til kompetanseoppbygning

• At personer som er klare til å komme i arbeid, raskt settes i kontakt med en

relevant bransje og arbeidsgiver. NAV bør, sammen med kommunene, ha

hovedansvaret for tiltakene i et slikt hurtigspor

• Legge bedre til rette for at flere skal komme tilbake til arbeidslivet

• Raskere koble sammen nyankomne og bransjer med arbeidskraftbehov ved å skape flere treffpunkt

• Gjøre introduksjonsprogrammet mer individuelt tilpasset, slik at folk som er i

stand til å komme raskere i arbeid, kan gjøre det, og at folk som trenger flere timer med undervisning og praksis, får det

• Vurdere om lokal og regional etterspørsel etter kompetanse og arbeidskraft i

større grad bør styre bosetting av flyktninger. Dette gjelder også utdanningstilbud og kompetanseheving

• Vurdere om introduksjonsprogrammet kan starte i mottaket dersom ventetiden etter innvilget opphold er lang

• Satse på mer arbeidsretting i introduksjonsprogrammet og tilby flest mulig praksis i arbeidslivet som en del av programmet

• At det skal bli vanskeligere å få utsettelse for gjennomføring av

introduksjonsprogrammet, slik at introduksjonsprogrammet gjennomføres så

tidlig som mulig

• At personer som har religiøs eller kulturell begrunnelse for å ikke delta i aktivitet eller arbeid, ikke skal få økonomisk støtte av det offentlige

• Bekjempe tvangsekteskap og heve kompetansen knyttet til æresrelaterte

frihetsbegrensninger, sosial kontroll og kjønnslemlestelse

• Utarbeide føringer for skolens arbeid mot barnehijab, og innføre felles

retningslinjer i utdanningssektoren som sikrer at ansiktet er fullt synlig i

undervisningssituasjoner

• At skolens tilbud og aktiviteter skal være felles, og at det ikke gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles undervisning

• Sørge for at minoritetsforeldre gis informasjon om rettigheter og muligheter som foreldre

• Styrke forskningen på integrering for å bedre avdekke behov knyttet spesielt til vold og traumatisk stress

• Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om de brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge

Psykisk helse:

• Støtte frivillige organisasjoners forebyggingsarbeid mot psykisk helse
• Innføre kunnskap om psykisk helse som en del av kompetansemålene i skolen
• Satse på programmer som gjør at flere med psykisk sykdom kan stå i jobb eller komme tilbake i jobb
• For mange vil sykemelding bidra til

at de psykiske lidelsene blir forsterket. Derfor vil vi bidra til økt oppfølging av personer som sliter psykisk når de er i arbeid.

• Vi vil ha et lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommune
• Midlene til skolehelsetjenesten skal øremerkes. Det skal være lett å få hjelp

av fagfolk når noe er vanskelig. * *

• Kommunene skal få rom til å ansette flere fagfolk som kan psykisk helse.

• Utarbeide en tverrfaglig opptrappingsplan om psykiske lidelser, forebygging og tidlig helsehjelp

• Støtte frivillige organisasjoners forebyggingsarbeid

• Trappe opp og øremerke midler til tverrfaglige skolehelsetjenester og

helsestasjoner

• Sørge for tettere samarbeid mellom skolen og barne- og ungdomspsykiatrien

(BUP) og gi helsesøstre mulighet til å henvise til BUP

• Åpne for «e-helsesøster» slik at ungdom kan kontakte sin skolehelsetjeneste gjennom digitale plattformer

• Innføre kunnskap om psykisk helse

• Sikre folk med psykiske plager og lidelser bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk, og ansette flere med slik kompetanse i kommunene

del av kompetansemålene i skolen

• Innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i tråd med

Helsedirektoratets anbefalinger

• At tilbudet til psykisk syke skal organiseres som helhetlig og godt koordinerte pasientforløp uten unødige forsinkelser

• Satse på programmer som gjør at flere med psykisk sykdom kan stå i jobb eller komme tilbake i jobb

Kultur/idrett/frivillighet

• Etablere lett tilgjengelige lavterskeltilbud med mulighet for drop-in, som

Familiens Hus og Ung Arena, i flere kommuner

• Videreutvikle «Den kulturelle spaserstokken», som gir kulturtilbud til eldre
• Sørge for at felles møteplasser, aktiviteter, kultur og opplevelser får en sentral

plass i eldre- og omsorgspolitikken

• Samarbeide med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som kan bidra langt mer i eldreomsorgen, som et supplement til de ansatte i tjenestene

• Legge til rette for at ideelle aktører kan spille en større rolle som leverandør av tjenester til det offentlige

•  AKS skal understøtte læringen i skolen og

tilby fysisk aktivitet, kulturskoletime, kulturaktiviteter, andre fritidstilbud og leksehjelp, og

samtidig gi elevene muligheter for lek.

• Etablere lett tilgjengelige lavterskeltilbud med mulighet for drop-in, som

Familiens Hus og Ung Arena, i flere kommuner

• Samarbeide med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som kan bidra langt mer i eldreomsorgen, som et supplement til de ansatte i tjenestene

• Knytte tettere bånd mellom kulturliv, matprodusenter og reiseliv gjennom

kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid om destinasjoner

• Få på plass en helhetlig plan med klare mål for økologisk landbruk

• Gjøre norsk mat enda tryggere ved å stille strenge krav til antibiotikabruk,

merking, sporbarhet og beredskap

• Gjennomføre et nytt kulturløft, der kulturens andel av statsbudsjettet igjen

gradvis skal økes til 1 prosent. Veksten på statsbudsjettet skal komme hele landet til gode

• At flere, særlig barn og unge, skal få mulighet til å delta gjennom å senke

tersklene for deltakelse

• Innføre nasjonalt kulturkort for ungdom

• At kunstnernes levekår skal styrkes gjennom en kunstnerøkonomireform

• At flere barn skal få mulighet til å gå på kulturskole til en rimelig pris, i tilknytning til skolen eller AKS. Kulturskolene i Norge må videreutvikles som en helhetlig satsing på bredde og inkludering i kulturaktiviteter i hele landet

• Bidra til at bibliotekene blir sterkere og åpnere møteplasser

• Styrke museene og gjøre dem gratis for alle under 18 år

• Legge frem en ny handlingsplan for kultur og næring, og gjennomgå dagens

virkemiddelapparat

• Ta vare på den norske kulturarven gjennom å digitalisere kulturhistorien, bevare og formidle lokalhistorie og person- og slektshistorie og sikre grunnlaget for folkemusikk, folkedans, kirkemusikk og håndverkstradisjonene våre

• Gjennomgå forvaltningen av kulturminnene for å sikre ivaretakelse og

tilgjengelighet for fremtiden

• Ha mål knyttet til likestilling og mangfold på alle områder i kulturlivet

• Løfte samisk kultur, film, musikk og håndverkstradisjon, blant annet ved å øke Bevilgningen

• Arbeide for ordninger med gratis utlån av utstyr og bruk av anlegg

• Forenkle og samordne regelverk og støtteordninger slik at frivilligheten kan bruke mer tid på aktivitet, medlemspleie og rekruttering

• Sikre frivilligheten en finansiering med en høy andel frie midler, blant annet ved å styrke momskompensasjonsordningen, og ved at det meste av økningen i finansiering skjer gjennom tildeling av frie midler, ikke prosjektmidler

• Opprette flere frivillighetssentraler og frivillighetsråd i kommunene

• Arbeide for at alle kommuner har koordinatorer som bistår frivillig sektor

• Samle alle tilgjengelige støtteordninger for frivillig sektor i en felles søkeportal

Arbeidslivet

• Satse på programmer som gjør at flere med psykisk sykdom kan stå i jobb eller komme tilbake i jobb

• Bruke finanspolitikken aktivt for å bekjempe arbeidsledighet og økte forskjeller

• Vi vil fornye og forsterke arbeidsmiljøloven

sammen med partene i arbeidslivet og sikre at faste, hele stillinger

forblir hovedregelen i vårt arbeidsliv. Norge har handlefrihet til å rydde

opp i en lang rekke kritiske forhold i arbeidslivet for å bekjempe sosial

dumping og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder.

• Arbeiderpartiet er garantisten for at vi i Norge bekjemper sosial dumping og

arbeidslivskriminalitet.

• Få unge inn i arbeid

Stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet. Vi vil ha et arbeidsmarked med

plass til alle, og vi vil reformere ordningene med arbeidsavklaringspenger og

uføretrygd. Unge som mottar trygd, og som kan jobbe noe, skal møtes med

en forventning om å delta og en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å

kombinere trygd og arbeid.

• Bidra til finansiering av etter- og videreutdanning som vil forbedre den enkeltes utsikter til jobb

• Styrke karriereveiledningstjenesten i Norge

• Styrke kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet for å kunne utnytte arbeidslivet som læringsarena bedre, samt sikre kunnskap om og gode holdninger til entreprenørskap allerede i skolen

• Styrke yrkesfagene og det tradisjonelle utdanningsløpet

• Sørge for at fag- og yrkesopplæringen, fagskolene, høyskolene og universitetene i fellesskap tilbyr relevante programmer som kan heve kunnskap og ferdigheter i arbeidslivet

• Sørge for at voksenopplæringsorganisasjonene skal ha en sentral rolle i å gi

voksne kompetansepåfyll gjennom livet

• Kartlegge fremtidige kompetansebehov nasjonalt og regionalt for bedre å tilpasse etter- og videreutdanningstilbudet til behovene i arbeidslivet, samt kartlegge behovene til folk som er i arbeid

• Viktigst for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er å styrke det

organiserte arbeidslivet. Sterke og representative organisasjoner på både arbeidsgiver og arbeidstakersiden er en forutsetning for jevnbyrdighet, trygghet, frihet og medbestemmelse for alle, uavhengig av arbeid og utdanning.

• Utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping,

arbeidslivskriminalitet og svart arbeid, med sikte på å gjenopprette balansen i

trepartssamarbeidet og styrke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv

• Videreutvikle bransjeprogrammer mellom partene i arbeidslivet og staten mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

• Styrke det lovfestede varslingsvernet

• Sikre arbeidstakernes behov for vern, medvirkning og grunnleggende

bedriftsdemokratiske prinsipper i ulike eierkonstruksjoner, og sørge for at HMSansvar blir tydeligere plassert og ivaretatt i ulike eierkonstellasjoner

• Sørge for at særlig sårbare grupper som unge, midlertidig ansatte og utenlandske arbeidere får tilstrekkelig opplæring i språk, arbeids- og sikkerhetskultur, og sammen med partene utforme tiltak som kan gi arbeids- og tjenesteinnvandrere grunnleggende kunnskaper om den norske arbeidslivsmodellen og om norsk fagbevegelse

• Verne om og videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen gjennom et sterkt og forpliktende trepartssamarbeid

• Benytte sterkere virkemidler for å gi flere mennesker med funksjonshemninger innpass i arbeidslivet

• Legge til rette for bedre tilgang til hjelpemidler for å kunne delta i arbeid over hele landet

• Videreutvikle avtalen om et inkluderende arbeidsliv sammen med arbeidslivets

parter

• Styrke de regionale virkemidlene for å bidra til nye arbeidsplasser i hele landet

• Bidra mer i en tidlig fase av nye bedrifter og ideer, gjennom at deler av

virkemiddelapparatet kan ta større risiko enn i dag

Universell

• Benytte sterkere virkemidler for å gi flere mennesker med funksjonshemninger innpass i arbeidslivet

• Sørge for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og heve kompetansen på universell utforming i offentlig planlegging og utbygging og offentlige innkjøp

• Sikre økt tilgjengelighet gjennom obligatorisk teksting og universell utforming til formålet

• Gi personer med nedsatt funksjonsevne bedre aktivitetsmuligheter

• Norge skal tilstrebe universell utforming, og hver enkelt sektor må innføre tiltak for å gjøre bygg tilgjengelige. Offentlige bygg skal prioriteres

• Kartlegge og bedre tilbudet for syns- og hørselshemmede

• Styrke informasjonen om utviklingshemninger for å hindre overgrep og

trakassering

• Utarbeide en handlingsplan mot etnisk og religiøs diskriminering

Kommuner og distrikter

• Øke kommunesektorens inntekter for å sikre bedre kommunale tjenester

Eldre

• Videreutvikle «Den kulturelle spaserstokken», som gir kulturtilbud til eldre
• Sørge for at felles møteplasser, aktiviteter, kultur og opplevelser får en sentral

plass i eldre- og omsorgspolitikken

• Samarbeide med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som kan bidra langt mer i eldreomsorgen, som et supplement til de ansatte i tjenestene
• Videreutvikle «Den kulturelle spaserstokken», som gir kulturtilbud til eldre

• Avdekke og endre praksis, strukturer og lovgivning som hindrer seniorer i å delta i samfunnet slik de ønske

• Satse mer på hjemmebaserte tjenester, hjelpemidler og velferdsteknologi som kan gjøre det mulig for flere som ønsker det, å bo hjemme så lenge som mulig

• Samarbeide med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som kan bidra langt mer i eldreomsorgen, som et supplement til de ansatte i tjenestene

• Bekjempe ensomhet og styrke det psykiske helsetilbudet for eldre

• Bygge ut en god demensomsorg med større vekt på fysisk og kognitiv trening samt støtte til pårørende

• Utarbeide en nasjonal pårørendepolitikk og følge opp pårørende slik at de får nødvendig støtte og avlastning til å stå i omsorgsoppgaver

• At politiet skal ha en sterk lokal forankring

• Bygge ut politidistriktenes selvstendighet og kapasitet og sikre politidistriktene mer av ressursene, blant annet gjennom frie driftsmidler og økt grunnbemanning

• At alle kommuner skal ha politiråd

• Etablere et nasjonalt organ som koordinerer og utvikler praksis for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

• Bidra til at etterforskningsfeltet og etterforskerne i politiet får økt status og blir styrket

• Legge til rette for økt bruk av sivile med faglig relevant bakgrunn i

etterforskningen

• Arbeide målrettet for en bedre varslerkultur i politiet

• Styrke barnehusene

• Sikre rask uttransportering av personer uten oppholdsgrunnlag i Norge

• Styrke arbeidet mot menneskehandel og organisert kriminalitet, og sørge for at ofre for menneskehandel får god oppfølging

• Bedre kunnskapen om hatkriminalitet gjennom blant annet å registrere omfanget av slik kriminalitet mer nøyaktig enn i dag

Miljø og arenaer:

• Bidra til at befolkningen i områder med stor boligbygging får kort vei til

grøntarealer

• Øke innsatsen for å trygge de myke trafikantene ved å satse på gang- og

sykkeltiltak, forebyggende arbeid og forskning

• Stimulere til etablering av flere bildelingsløsninger og gjøre tilgjengelig

biloppstillingsplasser for bildeling nær knutepunkter, og i nye, større bolig- og

næringsprosjekter

• At bykommunene samarbeider med omkringliggende kommuner for å få til en

samlet utbygging som minimerer transportbehovene og nedbygging av matjord, kulturlandskap og natur

• Bygge ut kollektivfelt i og rundt de store byene, og vurdere å gjøre eksisterende filer på flerfelts innfartsveier om til kollektivfelt

• At staten skal bidra med inntil 70 prosent av investeringskostnadene i store

kollektivutbygginger i storbyområdene

• Utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting, og sikre en mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler basert

på erfaringene fra tilskuddsordningen Kollektivtilbud i distriktene

• Øke antallet trafikksikkerhetstiltak som kan trygge trafikantene, bl.a. bedre

trafikkopplæring i barnehage og skole, økt trafikantinformasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid

• Sikre flere parkeringsplasser ved kollektivknutepunktene utenfor de store byene

og bygge flere kollektivfelt for å sikre bedre tilgjengelighet for buss

• Sikre at verdifulle rekreasjonsområder i nærområdene er lett tilgjengelige

• Fremme en supplerende nasjonalparkplan

• Styrke skogvernet slik at vi når målet om at 10 prosent av den norske skogen vernes gjennom frivillig vern

• De frivillige

organisasjonene er en særlig viktig aktør for å få nye grupper til å bruke mulighetene for

friluftsliv i nærmiljøet.

Ta vare på bynære friluftsområder, parker, grøntområder og vassdrag i og rundt storbyene, og legge til rette for attraktive, grønne aktivitetsområder i alle

bomiljøer

• Legge til rette for aktivt friluftsliv som et godt forebyggende helsetiltak

• Legge til rette for universell tilgjengelighet og etablering av naturstier, turveier og møteplasser

• Ivareta og sikre allemannsretten og sikre strandsonen for allmennheten

• Sikre bærekraftig bruk av verdifulle natur- og verneområder

• Sikre allmennheten god tilgang til jakt- og fiskemuligheter

• Sørge for flere utlånssentraler for utlån av friluftsutstyr

• Opprette lokale natur- og friluftsråd i kommunene

• Grunnlovsfeste allemannsretten

Videreføre ordningen med ekstra spillemidler i pressområder

• Bevare og beskytte Norsk Tippings enerett, og sikre at overskudd fra Norsk

Tipping til idrettsformål ikke går til kommersiell v

• Bidra til breddeidretten for å sikre en god folkehelse blant barn og ungdomvirksomhet

• Knytte infrastruktur til boligbygging og øke boligbygging rundt

kollektivknutepunkten

Redusere sosiale helseforskjeller

• Bruke finanspolitikken aktivt for å bekjempe arbeidsledighet og økte forskjeller

• Denne skatteprofilen innebærer at vanlige lønnsinntekter beskattes om lag som i dag eller lavere, mens formue og høye inntekter får økt beskatning. Avgiftssystemet skal brukes aktivt for å stimulere til miljøvennlige valg og bedre folkehelse.
• Vi vil fornye og forsterke arbeidsmiljøloven sammen med partene i arbeidslivet og sikre at faste, hele stillinger forblir hovedregelen i vårt arbeidsliv. Norge har handlefrihet til å rydde opp i en lang rekke kritiske forhold i arbeidslivet for å bekjempe sosial dumping og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder.
• Arbeiderpartiet er garantisten for at vi i Norge bekjemper sosial dumping og

arbeidslivskriminalitet.

• Få unge inn i arbeid Stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet. Vi vil ha et arbeidsmarked med plass til alle, og vi vil reformere ordningene med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Unge som mottar trygd, og som kan jobbe noe, skal møtes med en forventning om å delta og en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid.
• Viktigst for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er å styrke det

organiserte arbeidslivet. Sterke og representative organisasjoner på både arbeidsgiver og arbeidstakersiden er en forutsetning for jevnbyrdighet, trygghet, frihet og medbestemmelse for alle, uavhengig av arbeid og utdanning.

• Utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping,

arbeidslivskriminalitet og svart arbeid, med sikte på å gjenopprette balansen i

trepartssamarbeidet og styrke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv

• Videreutvikle bransjeprogrammer mellom partene i arbeidslivet og staten mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

• Styrke det lovfestede varslingsvernet

• Sørge for at særlig sårbare grupper som unge, midlertidig ansatte og utenlandske arbeidere får tilstrekkelig opplæring i språk, arbeids- og sikkerhetskultur, og sammen med partene utforme tiltak som kan gi arbeids- og tjenesteinnvandrere grunnleggende kunnskaper om den norske arbeidslivsmodellen og om norsk fagbevegelse

• Fjerne muligheten for å ta i bruk nulltimerskontrakter og arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag

• Innføre kollektiv søksmålsrett i saker der det er spørsmål om ulovlig innleie av arbeidskraft

• Bringe flere som sliter med å få fast arbeid, inn i arbeidslivet, blant annet gjennom ulike lønnstilskuddsordninger og oppfølgings- og kompetansehevende tiltak

• Opptrening og forberedelse

til arbeid kan være verdifulle bidrag i behandling av for eksempel psykiske lidelser.

• Styrke NAVs arbeidslivskompetanse, herunder karriereveiledning og formidling av arbeidskraft

• Gi økt handlefrihet til ansatte i NAV slik at de kan lage individuelle planer for

tilbakeføring til arbeidslivet basert på brukerens forutsetninger

At arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få

muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger

At arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få

muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger

• At arbeidsledige kandidater til fagprøve etter opplæringsloven må kunne ha

rett til å beholde dagpengene også når kurs er på dagtid og det er en del av den arbeidslediges aktivitetsplan

• Ha tettere oppfølging av unge arbeidsledige i NAV (NAV Ung), og aktivt styrke ungdomsgarantiene i dette arbeidet

• Styrke de regionale karrieresentrene som supplement til NAV

• Forsterke samarbeidet mellom NAV og helseinstitusjonene og mellom NAV og utdanningsområdet

• Arbeide for at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller

kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder Det bør være mindre ulikheter i opptjening av pensjon, slik at flere har en reell mulighet til å sikre seg 2/3 av tidligere inntekt ved uttak av pensjon.

• Arbeiderpartiet vil gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole for å sørge for at langt flere elever fullfører skolen.

• Gjeninnføre og gradvis utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen i

områder med særlige integrerings-, språk- og levekårsutfordringer

• Fra skolefritid til aktivitetsskole

Arbeiderpartiet vil gjøre om skolefritidsordningen (SFO) til aktivitetsskole (AKS) i hele landet. Det vil gi en rikere hverdag for flere barn, bedre integrering, økt sosial utjevning og økt deltakelse i arbeidslivet for foreldrene. AKS skal understøtte læringen i skolen og

tilby fysisk aktivitet, kulturskoletime, kulturaktiviteter, andre fritidstilbud og leksehjelp, og samtidig gi elevene muligheter for lek.

oo Innføre en garanti der elever under et definert minstenivå i lesing og regning får et tilrettelagt tilbud om intensivopplæring og annen oppfølging

oo Øke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen gjennom en mer aktiv og tilstedeværende PP-tjeneste

oo Sørge for at spesialundervisning startes så raskt som mulig.

oo Kartlegge alle elevers lese- og regneferdigheter på 1. og 2. årstrinn

• Sørge for at alle skoler gir støtte- og intensivundervisning for elever som ikke har god nok faglig utvikling

• Styrke hjem–skole-samarbeidet, innføre tilbud om foreldrekurs i f.eks. leksehjelp og utdanningsvalg og etablere mer direkte kontakt mellom lærer, andre voksenpersoner og foresatte i grunnskolen

• Sikre gode leksehjelpsordninger, også på ungdomstrinnet

• Etablere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner

• Styrke støtteordningene for organisasjoner og frivillige som jobber med å

forebygge mobbing

• Gjennomføre et stort kompetanseutviklingsprogram i antimobbearbeid for

rektorer, lærere og andre ansatte i skolen

• At alle skoler og barnehager skal ha en plikt til å forebygge, undersøke og

avdekke mobbing og krenkinger i læringsmiljøet

• Kartlegge forekomst av mobbing også på de første skoletrinnene, og styrke

kunnskapen om regelverk og klageadgang blant elever og foreldre

• Åpne for å sanksjonere mot skoler som ikke tar tak i vedvarende mobbeproblemer

• Legge til rette for bedre og tettere skole–hjem-samarbeid gjennom tilbud om

foreldrekurs og mer direkte kontakt mellom lærere, andre voksenpersoner, skolen og foresatte

• Gi barneombudet eller en egen instans behandlingsansvaret for klager i

mobbesaker

• Tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for

elever med svake grunnleggende ferdigheter

• Legge bedre til rette for studenter med barn

• Gjennomføre områdesatsinger i byer som har bydeler med spesielt store sosiale

utfordringer, for å sikre like muligheter og forebygge store sosiale forskjeller

• Arbeide for at kommunene fremdeles skal få mva.-kompensasjon for kommunale boliger slik at kommunene kan opprettholde botilbud til vanskeligstilte

Miljørettet helsevern:

• Utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag, med blant annet krav om

nøye sjekk av forbrukerprodukter, bevisstgjøring av bransjer, forbrukere og

Produktmerking

Usikker hvor jeg skal ha, men viktig!

• Synliggjøre og styrke fagskolen som grunnlag for en attraktiv karrierevei for alle elever som fullfører videregående skole eller har tilsvarende realkompetanse

• Øke bruken av gradert sykemelding

FrP

Søkeord: Folkehelse. 3 treff.

MILJØ.

Naturvern og Friluftsliv. 1 treff.

Det må satses på etablering av turløyper og andre friluftsarenaer som kommer folk flest til gode. Tilrettelagt for gammel og ung med universell utforming der det er hensiktsmessig, vil dette for mange være det man trenger for å kunne komme seg i aktivitet. 

Kommunene skal forvalte lov om motorferdsel i utmark. Motorisert ferdsel i utmark må tilpasses friluftslivet, men bør også kunne inngå som en del av det. De gode løsningene for håndtering av denne utfordringen ligger ute i kommunene, blant dem som bor der og kjenner de lokale forholdene. Norge harstore avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag sterkt knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og fiske. Dette tilsier at man burde ha en svært fleksibel holdning til snøscooterbruk i mange deler av landet.

Vi vil at lovverket knyttet til bruk av vannscooter skal harmonere med lovverket for bruk av småbåter.

Friluftsliv er et viktig tema blant annet når det gjelder skole, undervisning og folkehelse. Friluftsliv er også et viktig område for utvikling av reiselivsbaserte næringer.

Fremskrittspartiet vil:

• ivareta allemannsretten og sikre tilgang til skog og mark
• at grunneier skal motta inntekter fra fiskekort og jaktkort som i dag
• sikre tilstrekkelig tilgang til strandsonen for allmennheten
• at det i hovedsak er offentlig eide naturområder som vernes, eller ved frivillig avståelse av grunn fra private
• at ved båndlegging av privat jord skal det gis markedsmessig erstatning 
• tilrettelegge for turstier med størst mulig grad av universell utforming
• at forvaltning av strandsonen skal skje lokalt
• la kommunene selv få bestemme om de ønsker å åpne for romjulsjakt.
• gi behandling av gyroinfiserte vassdrag høy prioritet
• styrke forskningen på hvordan villaks, produksjon av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere
• styrke uavhengig forskning på smittepresset fra havbruket til villfisk 
• sikre at blyhagl fortsatt tillates til jakt på fastmark og over åpent vann

KULTUR OG IDRETT.

Fremskrittspartiet ønsker et levende kultur- og idrettsliv, med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet. Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, både åndelige og materielle. Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv.

Et levende kultur- og idrettsliv i bygd og by har stor betydning med tanke på trivsel og livskvalitet. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold, trivsel og tilhørighet.

Vi mener kulturlivet i større grad både kan og bør finansiere seg selv. Kulturlivet bør i større grad utvikles som egen næring, hvor publikums begeistring i stor grad vil være avgjørende for hvilke kunstformer som overlever.

Idrett. 2 treff.

Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett.

Vi har over mange år registrert et stort behov for rehabilitering og nyetablering av idrettsanlegg. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på

folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter. Idrett er ikke et isolert tema, men har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Vi må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet.

Fremskrittspartiet er opptatt av at også idretter som ikke er veletablerte må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling. Med økt mangfold vil idretten samlet sett stå sterkere i samfunnet og sikre deltakelse fra bredere lag av befolkningen.  

Fremskrittspartiet vil:

• stimulere til fortsatt frivillig innsats
• prioritere barne- og ungdomsaktivitet
• styrke frivillige lag og foreningers rammevilkår, herunder utvidelse av momskompensasjonsordningen og økt skattefradrag. 
• legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i kultur og idrettsaktiviteter.
• avvikle enerettsmodellen 
• sikre at merverdiavgift på frivillig arbeid refunderes eller kompenseres.
• sikre norsk hestesport forutsigbare økonomiske rammevilkår for å kunne tilby medlemmer og andre et variert aktivitetstilbud i fremtiden 

Søkeord: Fysisk aktivitet. 1 treff.

SKOLE OG UTDANNING.

Grunnutdanningen.

Mål med grunnutdanningen.

Fremskrittspartiet vil:

• innføre fleksibel skolestartalder med skolestart senest ved syv år
• at karakterer skal settes basert på objektive faglige prestasjoner 
• gi skoleeier mulighet til å innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk, fra og med femte klassetrinn 
• stimulere til økt fysisk aktivitet i skolen
• gi alle elever et undervisningstilbud som sikrer faglig utvikling og mestring
• forsterke rådgivningstjenesten i grunnutdanningen
• at sidemålsundervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt i ungdomsskolen

Søkeord: Helse. 100 treff. Lister opp kun de som kan anses som mest relevant i et folkehelseperspektiv.

MARKEDSØKONOMI.

Alkohol og tobakk. Negativt for folkehelsen? 1 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• liberalisere alkohollovgivningen
• sikre et tilfredsstillende kontrollsystem for omsetning av alkohol
• sette aldersgrensen for kjøp og skjenking av alkoholholdige drikkevarer lik myndighetsalderen
• redusere avgiften på alkohol og tobakk til nivået hos våre naboland for å unngå handelslekkasje og smugling
• ikke avgiftsbelegge e-sigaretter som tobakk
• fjerne regulering av åpnings- salgs- og skjenketider 
• reversere påbudet om bruk av såkalt «plain packaging» på tobakksprodukter 

MILJØ.

Forurensing og utslipp. 2 treff.

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som kan skade folks helse, eiendom eller naturen. Tiltak som skal begrense forurensningen, må være effektive og ivareta prinsippet om likhet for loven.

Det er behov for en streng miljølovgivning for å hindre at noen skader andres helse, eiendom eller naturen.

Fremskrittspartiet vil:

• arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser 
• at miljøavgifter i størst mulig grad øremerkes miljøtiltak
• styrke støtte- og tilskuddsordninger for private opprydningstiltak av marint søppel 
• at produkter som inneholder mikroplast, skal merkes tydelig

TRYGGHET FOR LIV OG EIENDOM

Forebyggende arbeid. 2 treff – helsestasjoner.

Det er viktig at offentlige instanser som er i kontakt med barn, i større grad settes i stand til å avdekke når barn blir utsatt for vold, overgrep og annen form for omsorgssvikt. Vi vil derfor styrke kompetansen og samarbeidet mellom skole, barnehage, helsestasjoner, frivillige organisasjoner, barnevern, familievernet og politiet.

 Fremskrittspartiet vil:

• møte unge lovbrytere med raske reaksjoner for å forebygge nye lovbrudd
• gripe inn tidlig og ha tett oppfølging med dem som er i ferd med å komme inn på en kriminell løpebane
• styrke samarbeidet mellom skole, barnehage, helsestasjoner, frivillige organisasjoner, barnevern, familievernet og politiet
• gå inn for økt bruk av frivillige og ideelle organisasjoner på det forebyggende området overfor barn og unge
• forebygge og bekjempe overgrep mot barn på ved bruk av digitale medier 
• innføre medisinsk kastrering som et forsøksprosjekt for å forebygge seksuelle overgrep

HELSE OG OMSORG

Eldreomsorg. 3 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• fortsette arbeidet for å overføre finansieringsansvaret for pleie og omsorgstjenestene til staten 
• videreutvikle og utvide ordningen med fritt brukervalg, slik at ideelle og private aktører får like muligheter til å konkurrere med det offentlige på like vilkår  
• at kommunene har ansvaret for å sikre kvaliteten i eldreomsorgen, og at det kommunale helse- og omsorgsregisteret skal brukes aktivt for å sikre den enkeltes rettigheter
• at de eldre pleietrengende kan velge den tjenesteyter de ønsker 
• styrke juridiske rettigheter for mennesker med behov for pleie og omsorgstjenester
• ha større fokus på ernæring blant eldre
• styrke tilsynslegefunksjonen på sykehjem
• åpne for at eldre kan velge tjenester innen eldreomsorgen i utlandet
• gjøre det mulig med sykehjem eller omsorgsboligsenter hvor studenter også kan bo, mot at de bidrar på ulike måter i bomiljøet
• være positive til forsøk som kan bidra til å bygge ny kunnskap om boformer for eldre
• legge til rette for økt frivillighet i eldreomsorgen, f.eks. innenfor området kultur og aktivtetstiltak

Tannhelse. 7 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• stimulere til samhandling mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helse- og omsorgstjenesten
• bedre refusjonsordningene for sykdomsrelatert tannbehandling, og på sikt redusere kostnadene til egenandeler på lik linje med øvrig helsebehandling
• sikre tilstrekkelig informasjon til de gruppene som har krav på å få dekket tannbehandling
• fjerne egenandel på nødvendig tannregulering av barn

Primærhelsetjenesten. 11 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• styrke primærhelsetjenesten
• evaluere og reforhandle dagens fastlegeordning med sikte på å innføre refusjon etter antall behandlede pasienter
• avvikle dagens hjemmelsordning for fysioterapi og kiropraktikk
• stimulere til at flere fastleger finner det formålstjenlig å ha kveldsåpent for å avlaste legevakten
• sikre skolehelsetjenesten og et godt helsetilbud til foreldre/barn
• utvikle helsestasjonen og skolehelsetjenesten til å jobbe mer forebyggende 
• sikre systemer for utveksling av nødvendige journalopplysninger 
• styrke jordmortjenesten 

Rehabilitering. 1 treff.

Fremskrittspartiet vil

• øke rehabiliteringskapasiteten
• likestille offentlige og private tilbydere
• satse på forebygging og tidlig innsats
• etablere forebyggende tiltak for senskader ved alvorlige diagnoser som kreft

Psykisk helse. 2 treff.

Fremskrittspartiet vil: 

• likebehandle offentlige og private tjenestetilbydere
• styrke forebyggingsarbeidet også gjennom skolehelsetjenesten
• sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet 
• sikre psykologtjenesten i kommunene
• styrke tilbud om psykiatriambulanser
• ha en gjennomgang av finansieringsordningen for barne- og ungdomspsykiatrien

Rusomsorg. 1 treff.

Fremskrittspartiet vil 

• styrke forebyggingsarbeidet for å hindre rusmisbruk
• ansvarliggjøre den enkelte til å bidra med å løse sin egen situasjon
• bruke ledig kapasitet blant offentlige og private for å behandle rusmisbruk
• utvide bruk at av vaksinen Naltrekson
• utvide bruken av Nalokson nesespray til nasjonal ordning for å behandle overdoser
• øke kunnskapen om helsesituasjonen til barn født av rusmisbrukere

ARBEID OG VELFERD

Seniorer. 6 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• arbeide for at seniorene får større deltagelse i samfunnet
• fjerne adgangen til å si opp arbeidstakere utelukkende basert på alder 

SKOLE OG UTDANNING.

Rådgivningstjeneste. 1 treff.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at skolehelsetjenesten er mest mulig tilgjengelig.

Videregående utdanning. 1 treff.

Fremskrittspartiet vil:

• basere opptak til videregående skole på karakterer i fag som er relevante for elevens utdanningsprogram 
• styrke rådgivningstjenesten slik at elevene får informasjon om det mangfoldet av utdannings- og studietilbud som faktis finnes
• at kostnadene til undervisning, bøker, materiell og utstyr bør dekkes av stykkprisfinansieringen, uansett valg av utdanningsprogram
• legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringsliv
• at sidemålsundervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt 
• videreutvikle og styrke Ungt Entreprenørskap og lignende næringsrelevant elevarbeid
• sikre fritt skolevalg i hele landet
• styrke effekten av bevilgningen og innholdet i skolehelsetjenesten
• at utdanningstilbudet skal gjenspeile det forventede behovet i samfunnet
• vurdere å øke dagens grense på 10 dager dokumentert fravær i den videregående skolen
• at privatister skal ha muligheten til å ta eksamen gjennom et hurtigløp

Søkeord: Nærmiljø og frivillighet ga ingen ytterligere relevante treff.

HØYRE
De neste tiårene vil en aldrende befolkning, ny medisinsk teknologi og økende forventninger til velferdssystemet gi større press på tjenestene våre. For å sikre den grunnleggende tryggheten og et bedre tilbud til dem som trenger helsetjenester mest, mener Høyre det vil bli nødvendig å prioritere bedre og klarere enn i dag. Høyre er særlig opptatt av at pasienter med alvorlige sykdommer og ekstra sårbare pasientgrupper skal sikres et verdig tilbud. En god folkehelsepolitikk er å støtte opp under gode valg for den enkelte. Forebygging er bra både for den enkelte og for samfunnet. Pasientenes helsetjeneste og en god folkehelsepolitikk er blant de viktigste bidragene for å bekjempe uønskede forskjeller mellom folk i Norge.

Bedre folkehelse kan hindre sykdom

Høyre vil legge til rette for at folk kan ta gode og sunne helse- og livsstilsvalg i hverdagen.

En god og forebyggende folkehelsepolitikk skal synliggjøre de gode og sunne valgmulighetene enda bedre enn i dag. Overvekt og fysisk inaktivitet fører til at flere blir syke, og øker de sosiale forskjellene. Høyre vil gjøre det enklere å ta gode valg for sin egen helse og livsstil. Aktivt friluftsliv og bruk av naturen forebygger både fysiske og psykiske plager. Samtidig må tiltak for bedre folkehelse til enhver tid veies opp mot enkeltmenneskers valgfrihet. Ethvert samfunn må tillate at innbyggerne foretar valg for seg selv som andre mener er dårlige.

Høyre vil:

• Gjøre det enklere for folk å ta gode helse- og livsstilsvalg i hverdagen.
• Videreføre samarbeidet med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene og lettfattelig merking av sunne alternativer.
• Ha mer fysisk aktivitet i skolen, blant annet ved å lære av og spre gode erfaringer fra forsøk på skoler og i kommuner.
• At psykisk helse skal være en integrert del av folkehelsearbeidet, herunder en offensiv satsing på å bekjempe ensomhet i befolkningen.
• Mobilisere og samarbeide med frivillige aktører og organisasjoner i folkehelsearbeidet, herunder også idretten, for å utvikle breddetilbud til utsatte barne- og ungdomsgrupper og målrettede tilbud til eldre og kronisk syke.
• Ha bedre tilrettelegging for sunne måltidsvaner i skolen og bidra til å spre gode erfaringer med måltids- og kostholdsarbeid i skoler og kommuner.
• Fortsette arbeidet med å holde ungdom røyk- og snusfrie.
• Beholde hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk og gi kommunene større handlingsrom i spørsmål om skjenketider og utsalgssteder.
• Fremme psykisk helse og forebygge ensomhet også blant eldre.
• Sikre riktig bruk av legemidler i samspill med apotek, leger og pasienter.
• Utvide barnevaksinasjonsprogrammet med en HPV-vaksine til gutter for å stanse spredningen av HPV og relaterte kreftdiagnoser.
• Videreføre samarbeidet med friluftsråd og friluftslivsorganisasjoner om lavterskel friluftstilbud i nærmiljøene, med vektlegging på fysisk aktivitet, naturopplevelser og sosiale møteplasser for å fremme både fysisk og psykisk helse.

Idrett, frivillighet og deltagelse for alle

Høyre respekterer frivillige organisasjoners uavhengighet, og anerkjenner det verdifulle arbeidet de som uavhengige organisasjoner tilfører fellesskapet. Høyre vil bygge opp under det frivillige arbeidet og sikre gode rammevilkår for idretten. Gjennom deltagelse i idrett, friluftsliv og annen frivillighet skapes engasjement, integrering og styrking av det lokale demokratiet. Idrett, friluftsliv og annen frivillighet gir positive opplevelser og bidrar til å forbedre folkehelsen.

Høyre vil:

• Gjennomføre en forenklingsreform for frivilligheten.
• Legge til rette for at flere deltar i friluftslivsaktiviteter, i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre relevante aktører.
• Sikre gode og forutsigbare ordninger med momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
• At en størst mulig andel av idrettsfinansieringen skal gå til aktivitet og ikke til administrasjon.
• Bedre ledsagerordningene for synshemmede og andre grupper som trenger ledsagere for å drive sin idrett.
• Ha nulltoleranse for mobbing og trakassering i idrett og i fritidsaktiviteter.
• Legge til rette for at flere jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett.
• Utvide Lotteritilsynets hjemler for å kunne forfølge brudd på markedsføringsbestemmelsene.
• Beholde enerettsmodellen for pengespill.
• Legge til rette for internasjonale idrettsarrangementer i Norge.
• Arbeide for økt mangfold i norsk idrett, også på ledelsesnivå.
• Legge til rette for at toppidrettsutøvere kan ta utdannelse ved siden av sitt utøverskap.

Nærhet mellom pasient og behandler

Høyre vil ha en sterk primærhelsetjeneste i hele landet.

Det er i primærhelsetjenesten – blant annet gjennom fastlegen – at de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten. Primærhelsetjenesten er derfor svært viktig også for forebygging og tidlig innsats. Det lokale helsetilbudet danner grunnlaget for et godt helsetilbud og samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Andelen eldre i den norske befolkningen er økende, og antall personer med kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov blir stadig flere. Dette øker presset på primærhelsetjenesten.

Høyre vil:

• Sikre alle innbyggere tilgang til en kompetent, handlekraftig og godt organisert primærhelsetjeneste, uansett hvor man bor i landet.
• Endre lovverk og finansieringssystemer for å tilrettelegge for tverrfaglige primær- og oppfølgingsteam i kommunene.
• Satse på et fortsatt kompetanseløft i de kommunale helsetjenestene, for å sikre faglig dyktige og oppdaterte ansatte.
• Fortsette satsingen på en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste som skal sørge for god tilgang på hjelp og støtte til barn og unge gjennom skole og barnehage. Bygge ut lavterskeltilbudet innen psykisk helsevern i kommunene, sørge for at det kan ansettes flere psykologer, og øke kompetansen på psykisk helse hos fastleger og øvrige tjenester.
• Styrke satsingen på e-helse-tjenesten, blant annet ved å innføre en felles nasjonal løsning for pasientjournal.
• Etablere flere helsehus og lokalmedisinske sentre.
• Sørge for gode tannhelsetjenester og gode offentlige støtteordninger for sårbare grupper.
• Støtte gode samarbeidsprosjekter mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• Legge til rette for utbygging av lærings- og mestringstilbud i kommunene, samt bedre samordning med de øvrige tjenester.
• Etablere oppfølgingsteam i primærhelsetjenesten for bedre oppfølging av pasienter med kroniske og langvarige lidelser.
• Følge opp rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse for å styrke brukerrettighetene og valgfriheten i hverdagen.
• Legge til rette for at kommunene kan ta i bruk ny velferdsteknologi som kan bidra til å gjøre pasientenes hverdag enklere, og som kan øke kvaliteten på tjenestene, blant annet ved å forsterke velferdsteknologiprogrammet.
• Innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon til dem som ønsker det.
• Stimulere leger og helsepersonell til å utføre oppgaver digitalt.
• Styrke jordmortjenesten i kommunene blant annet ved å gi jordmødre et større ansvar for å sikre kvinner god helse. Jordmødre kan gjennom mer ansvar for svangerskapskontroller, prevensjons- og familierådgivning, helsekontroller og prøvetaking bidra til det. Det bør også vurderes om jordmødrene bør ha utvidede rettigheter i sin praksis.

Ta vare på de unge

Høyre vil styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Tiltak mot radikalisering og ekstremisme må prioriteres.

Det viktigste forebyggende arbeidet starter med barn og unge. Gode skoler og varierte fritidstilbud er viktige forutsetninger for inkluderende lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår for barn. Høyre vil ha et synlig og tilstedeværende politi som samarbeider godt med lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skoler, kommune og kriminalomsorg. Høyre vil bekjempe åpne rusmiljøer, og vil ha nulltoleranse mot salg av illegale rusmidler i områder der barn og unge ferdes.

Arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme må prioriteres. Kommuner må lære av andre kommuner som har fått i gang viktig arbeid på dette området, slik at evnen til å oppdage unge i faresonen blir større, og muligheten til å sette inn nødvendige tiltak i tide forbedres.

Høyre vil:

• Ha et tilgjengelig politi med god tilstedeværelse lokalt og med tilgjengelighet på nett, kombinert med sterkere fagmiljøer i politidistriktene.
• Videreutvikle politirådene og styrke det lokale forebyggende arbeidet. Videreutvikle målrettede tiltak for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Forbedre bruken av konfliktråd, ungdomsstraff og oppfølgingsteam for unge lovbrytere i mindre alvorlige saker.
• I større grad bruke alternative straffereaksjoner for å holde unge lovbrytere som har begått mindre alvorlig kriminalitet, utenfor fengsel.
• Styrke tverrfaglig samarbeid mellom politi, helse-, oppvekst- og kulturfunksjoner i kommunene.
• Mobilisere frivilligheten for å bidra til å forebygge og motvirke rekruttering til kriminelle miljøer og ekstreme grupperinger.
• Intensivere arbeidet mot tvangsekteskap, familievold og hatmotivert vold.
• Sikre at politiet har spesialkompetanse innen familievold, vold mot barn og vold i nære relasjoner.
• Styrke PST ytterligere til bekjempelse av landoverskridende kriminalitet, som terror og cyberangrep.

Raskere veiutbygging og bedre trafikksikkerhet
Høyre vil:

• Ta i bruk nye beregningsmetoder for å vurdere prosjekters samlede samfunnsnytte. Det kan gjelde både nærmiljø, klimaeffekt og samlet økonomisk nytte for samfunnet.

Kollektivtransporten skal styrkes

Høyres mål er å øke andelen reisende som velger kollektivtransport. Hverdagsreisende til og fra arbeid skal prioriteres.

Høyre skal arbeide for å utvikle et godt kollektivtilbud i alle deler av landet. Behovene og mulighetene er ulike i store byområder og områder med spredt bebyggelse. I områder med lav befolkningstetthet er gode overganger til buss og tog et viktig tilskudd til bilen, men bil er også nødvendig i områder med få kollektivavganger. Bil er viktig for effektiv transport av personer og varer i Distrikts-Norge.

I storbyene er et fleksibelt, klimavennlig kollektivtilbud, kombinert med gode gang- og sykkelveier, nødvendig for å håndtere en fremtidig befolkningsvekst og for at Norge skal nå sine klimamål. Det krever store statlige investeringer. Høyre mener at bruk av statlige midler må følges av krav om å legge til rette for boliger, næring og velferdstilbud i nærheten av kollektivknutepunktene. Byvekstavtaler er et strategisk verktøy for å stimulere til bruk av kollektive løsninger og til sykling og gange gjennom en mer miljøvennlig planpolitikk.

Høyre vil:

• At staten skal finansiere minst 50 prosent av alle store kollektivutbygginger i og rundt de største byene.
• Videreutvikle og øke antallet gode byvekstavtaler som stiller krav om fortetting rundt kollektivknutepunkter og øker kollektiv- og sykkelandelen.
• Utvikle finansieringsordninger som legger til rette for økt bruk av kollektivtransport.
• Samle bestillerfunksjonen for ferge- og hurtigbåttjenester og legge til rette for rask utskifting av den eldre delen av ferge- og hurtigbåtflåten. Alle nye anbud skal inneholde krav om null- eller lavutslippsteknologi.
• Fjerne fordelsbeskatningen på arbeidsgiverbetalt månedskort.
• Arbeide for en nasjonal reiseplanlegger der du kan bestille og betale reisen din på samme sted, selv om den går med mange transportformer og -selskaper.
• Legge til rette for økt fremkommelighet for busstrafikk gjennom bygging av sammenhengende kollektivfelt i områder med stor trafikk.
• Legge til rette for at mobilnett bygges ut langs jernbane og kollektivtraseer i samarbeid med private aktører.
• Legge til rette for bedre samordning av kollektivruter mellom fylkene.
• Utvikle et hensiktsmessig regelverk for selskaper innenfor delingsøkonomien.
• At innfartsparkering skal etableres ved knutepunkter utenfor og i utkanten av byområder som en del av byvekstavtalene.

KrF

Folkehelse

Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Forebygging må derfor få et enda sterkere fokus enn det har hatt, både når det gjelder psykisk og fysisk helse. Forebyggende og helsefremmende tiltak må rette seg mot personer i alle aldersgrupper, men innsatsen overfor barn må prioriteres. KrF ønsker en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. KrF mener at folkehelseloven må følges av en økonomisk satsing. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner

Folkehelse som begrep er fraværende under andre programområder.

Krf vil alt men fokuserer gjennomgående på individets valg og individuelle løsninger.

Kunnskap tilsier at gode individuelle tiltak innen idrett, friluftsliv, organisasjonsliv, frivillig arbeid, osv. i det vesentlige ikke når de gruppene som trenger det mest.

Jeg velger å fokusere på sosiale helseforskjeller

Strukturelle løsninger er fraværende utenom i skole hvor de prioriterer max 15 elever i klassene, 1t fysisk aktivitet og kompetansekrav i svømmeundervisningen. Dette sikrer at barn blir stett får et minimum av fysisk aktivitet samt lærer å svømme. Bra!

Positivt for folkehelsen

• legge til rette for en time fysisk aktivitet i skolen hver dag+ max 15 barn i hver klasse
• tilfredsstillende tilbud til svømmeopplæring, og at opplæringen ikke skal avsluttes før kompetansemålene er nådd.
• Krf vil styrke barnetrygden (når alle) samt øke engangsstøtten til foreldre uten rett til foreldrepenger for å redusere barnefattigdom.

Negativt for folkehelsen og øker sosial ulikhet

• Krf vil gi valgfrihet til den enkelte / familien – dette vil svekke familier som velger dårlig i forhold til langsiktig økonomi/tilknytning til arbeidsliv og barns opplæring i barnehagen. Krf vil øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Kontantstøtten bidrar til at særlig mor mister tilknytning til arbeidslivet. En inntekts familier kan forblir i lavinntektsgruppen. Utdanningsløpet starter i barnehagen og slår gunstig ut for barnehagebarn gjennom skoleløpet. Manglende tilknytning til barnehage kan gi en dårligere utdanningsstart for de grupper som trenger det mest.
• Friskoler basert på livssyn legger til rette for mindre kontakt mellom ulike livssyn. Kan skap eliteskoler som på bakgrunn av foreldrenes økonomi.
• Programmet sier lite om kulturliv utenom menighetslivet. Kultur med rom for alle gir møteplasser og psykisk trivsel.

MDG vurdering

1.      Utform en politikk som ivaretar folks helse og bærekraften i samfunnet og legge til rette for at departementene samarbeider om dette.

Mat og ernæring:

• Stimulere til et mer vegetarisk kosthold og redusere kjøttforbruket gjennom tiltak som både vil gagne miljøet og folkehelsen, og som legger til rette for bedre dyrevelferd i landbruket.
• Fjerne merverdiavgift på frukt, grønt, økologiske varer, gjenbruk, reparasjoner og kollektivtransport, samt vurdere fritak på flere områder for å gjøre det lettere å velge
• Slå ring om allemannsretten(frp ønsker å utfordre allemannsretten) og muligheten til å høste av levende naturressurser i Norge
• Redusere kjøttforbruket i Norge av hensyn til helse, miljø og dyrevelferd.

• Begrense kjøttreklame ved å avvikle dagens finansiering av opplysningskontorene for animalske produkter

• At offentlige kantiner minst én dag i uka skal servere kun vegetarmat, og alltid skal ha et fristende vegetartilbud.

• Vri landbrukstilskuddene slik at det blir mer lønnsomt å produsere vegetabilsk mat for å redusere utslipp per mengde mat som produseres
• Støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat.
• Jobbe for mer økologisk, lokalprodusert og sunn mat i barnehagen.

Psykisk helse:

• Forsterke samhandlingen mellom skolehelsetjenesten, barnevernet, psykisk helsevern og fastlegene.
• Redusere biltrafikken i norske byområder for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og kø, og skape rom for en massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.

• De Grønne vil utnytte muligheter for ny,

grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet.

• Utrede en belønningsordning for kommuner, grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur.
• mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.

  

Helse (Miljørettet helsevern):

• Innføre en lov om nærnatur som gir varig vern av områder som er viktige for friluftsliv
• Slå ring om allemannsretten(frp ønsker å utfordre allemannsretten) og muligheten til å høste av levende naturressurser i Norge
• Redusere biltrafikken i norske byområder for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og kø, og skape rom for en massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.
• Skjerpe kravene til luftkvalitet slik at de er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.
• Sørge for trygg og ren luft i norske byer ved å jobbe for bedre kollektivløsninger, stimulere til utskiftning til rentbrennende vedovner samt gi lokalpolitikerne bedre muligheter til å innføre miljødifferensiering i biltrafikken.
• Redusere bruk og spredning av helse- og miljøskadelig mikroplast fra kilder som bildekk, tekstiler, maling, hudpleieprodukter og vaskemidler, samt fase ut gummigranulat på kunstgressbaner i samarbeid med næringslivet og idretten.
• Kreve full åpenhet om hvilke miljøgifter et produkt inneholder og styrke merkeordninger som gjør det enkelt å finne ut om produkter inneholder stoffer som kan skade helse og miljø.
• Ta støyforurensing på alvor i all samfunnsplanlegging og begrense støy som skader livskvalitet og helse.

• De Grønne vil utnytte muligheter for ny, grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet.
• Utrede en belønningsordning for kommuner, grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur.

• mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.
• Støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat.

• Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser.
• Opprette et uavhengig, nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep med juridisk og naturvitenskapelig kompetanse.
• Etablere en ordning med gjensidig forpliktende avtaler for bærekraftig distriktsutvikling mellom staten og planmyndighetene på lokalt og regionalt nivå.
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.
• Fjerne merverdiavgiften på kollektivreiser.
• Premiere storbyer som reduserer biltrafikken med økte drifts- og investeringsmidler til kollektivtransport.
• Innføre en belønningsordning for fylkeskommuner som gjør det lettere å teste ut og etablere nye tilbud og nye typer kollektivtransport i distriktene.
• Stimulere til miljøvennlige arbeidsreiser gjennom gunstige skatteregler for ansatte
• Vi trenger gode, trygge veier. De Grønne vil prioritere vedlikehold, trafikksikkerhet, prosjekter som leder trafikk utenom tettbygde strøk og nødvendige utbedringer av veinettet.
• Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner

Økt fysisk aktivitet:

• Gjennomføre en nasjonal utrullingsplan for trygge skoleveier, slik at flere barn kan sykle og gå til skolen.
• Legge bedre til rette for bruk av vitenskapelig dokumentert ikke-medikamentell tilnærming særlig i primærhelsetjeneste og psykisk helsevern.
• Legge til rette for økt bruk av naturen i offentlige institusjoner som skoler og omsorgssentre, ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser
• Fjerne merverdiavgift på frukt, grønt, økologiske varer, gjenbruk, reparasjoner og kollektivtransport, samt vurdere fritak på flere områder for å gjøre det lettere å velge
• Verne Norges siste villmarksområder for å beskytte sårbar natur og sikre at fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge
• Innføre en lov om nærnatur som gir varig vern av områder som er viktige for friluftsliv
• Slå ring om allemannsretten(frp ønsker å utfordre allemannsretten) og muligheten til å høste av levende naturressurser i Norge
• Redusere biltrafikken i norske byområder for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og kø, og skape rom for en massiv utbygging av god kollektivtransport og sykkelveier.
• Skjerpe kravene til luftkvalitet slik at de er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.

• De Grønne vil utnytte muligheter for ny,

grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet.

• Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk og kollektivtransport, og redusere den på kulturopplevelser.
• Målet om nullvekst i personbiltransporten må omfatte alle byområder. Dette vil redusere transportbehovet i hverdagen, dyrke den lokale tilhørigheten på nabolagsnivå og verne matjorden.

• Bidra til et sykkelløft i norske kommuner og fylker ved å betydelig styrke den statlige tilskuddsordningen.
• Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder gjennom by- og bygdemiljøpakker
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.Gje
  • Stimulere til miljøvennlige arbeidsreiser gjennom gunstige skatteregler for ansatte
  • Legge til rette for innfartsparkering ved kollektivknutepunkt med lett tilkomst til byer og tettsteder.

Redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 prosent i løpet av stortingsperioden.

Redusere den generelle hastigheten i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler og barnehager.

• Omdisponere veiareal til kollektivfelt og miljøfelt på viktige innfartsårer til storbyene.
• Gjennomføre en forsøksordning med høyere vrakpant for fossilbiler dersom man kjøper utslippsfri bil eller elsykkel.
• Vi vil belønne offensive klima- og miljøkommuner med statlige bidrag som støtter opp om kommunenes egne ambisjoner og støtte utbygging av sykkelveinett, ekspressykkelveier og trygge gang-, sykkel- og skoleveier

• Gjennomføre en storstilt utbygging av infrastruktur for gående og syklende, med øremerkede midler til fylkeskommunene og kommunene, prioritert før utbygging av bilveier (doble sykkelandelen i løpet av fire år)

• At staten skal fullfinansiere sammenhengende ekspressykkelveier i byer og byregioner.

• Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier.

• Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder blant annet gjennom by- og bygdemiljøpakker.

• Legge til rette for “snarveier” for gående og syklende, slik det er gjort i Trondheim.

• Bygge sykkelhotell på alle store jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt..

• Samordne bysykkelordningene nasjonalt slik at folk kan bruke bysykkel i byen de besøker.

• Innføre momsfritak på elsykler og legge til rette for flere ladepunkter for elsykler.

• Legge til rette for at fotgjengerfelt og sykkelveier i større grad skal være adskilt.

• Jobbe for å fullfinansiere all viktig infrastruktur, inkludert kollektivtransport og bysykler uten reklame.

• Stimulere til etablering av deleordninger for lastesykler
• Samtidig må det legges til rette for minst en time fysisk aktivitet daglig, noe som kan oppnås gjennom varierte arbeidsmåter.

Bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, natur- og kulturopplevelser.

• Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom Den naturlige skolesekken og Den kulturelle skolesekken.

• Sikre lokalmiljøer der det er trygt å gå og sykle til barnehage, skole og grøntområder.

Grunnlovsfeste allemannsretten og verne om prinsippet om at ferdsel i utmark skal være gratis.

• Innføre en nærnaturlov for varig å verne områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk bor.

• Endre reglene for motorferdsel i utmark til kun å tillate nytteformål, slik at hensyn til plante-, dyre-, og friluftslivet settes først.

• Stramme inn praktiseringen av strandsonevernet og sikre allemannsretten i strandsonene.

• Legge til rette for et mangfold av rimelige idretts- og fritidstilbud for barn og unge.
• Styrke barn og unges kunnskap om natur og friluftsliv ved å øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken og forsterke ute- og friluftslivsundervisningen i skolen.

Kulturliv og egenorganisert:

• Gi kultur- og friluftstiltak en større andel av spillemidlene fra Norsk Tipping.

• Verne Norges siste villmarksområder for å beskytte sårbar natur og sikre at fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge
• Slå ring om allemannsretten(frp ønsker å utfordre allemannsretten) og muligheten til å høste av levende naturressurser i Norge
• Redusere det materielle forbruket, fordi dette bidrar til store klimagassutslipp i

produksjonslandet og legge til rette for gjenbruk, deling og mer fritid foran stadig høyere forbruk. (sosiale fellesskap, frivillighet)

• Skjerpe kravene til luftkvalitet slik at de er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.
• Sikre forutsigbar støtte til frivillige organisasjoner.

• De Grønne vil utnytte muligheter for ny, grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet.
• Bidra til å bygge lokale fagmiljøer og klynger med utgangspunkt i lokale behov og muligheter.
• Utrede en belønningsordning for kommuner, grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur.

• Satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester.

• Gi frivillige organisasjoner fullt fradrag for merverdiavgift
• Utvide ordningen med tilskudd til organisasjoner som bidrar til integrering i kommunene.
• Stimulere til flere innovasjonssentre ved universitetene som kan samarbeide med lokale og regionale aktører om sosialt og grønt entreprenørskap.
• Støtte bibliotek og andre offentlige enheter i arbeid spesielt rettet mot barn, eldre, folk med lavere utdanning og minoritetsspråklige.
• Sikre tilgang til digitale bøker, tidsskrift, forskning og lignende gjennom nasjonale
• Vi vil legge til rette for deling, gjenbruk og reparasjoner.
• Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk og kollektivtransport, og redusere den på kulturopplevelser.
• Gi økonomiske insentiver til dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens bildeleringer og biblioteker.
• Legge til rette for at bedrifter, organisasjoner, det offentlige og enkeltpersoner

enklere kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem, blant annet gjennom minigjenbruksstasjoner og utstyrssentraler

• Støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat.
• Jobbe for å styrke rettighetene og det sosiale sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende.
• Målet om nullvekst i personbiltransporten må omfatte alle byområder. Dette vil redusere transportbehovet i hverdagen, dyrke den lokale tilhørigheten på nabolagsnivå og verne matjorden.
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.
• Gi insentiver til bruk av bildeling og tilsvarende ordninger.

• Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom Den naturlige skolesekken og Den kulturelle skolesekken.

• Satse mer på forskning og utvikling innen kunst- og kulturfeltet.

• Legge til rette for etablering av flere frivillighetssentraler og andre former for møteplasser mellom generasjoner, som nærlokalisering av barnehage, skoler og institusjoner for eldre.

• Sikre utbygging av boformer for gjensidig hjelp og glede, som mellom barnefamilier og eldre

• Lage og gjennomføre en handlingsplan for bærekraftig turisme i Norge i samarbeid med natur- og friluftsorganisasjoner, reiselivsnæringen, kommuner, lokale matprodusenter og lokale kulturinstitusjoner, lag og foreninger.

• av hytter, frilufts- og idrettsutstyr

Skole/barnehage:

• Legge til rette for økt bruk av naturen i offentlige institusjoner som skoler og omsorgssentre, ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser

• De Grønne vil utnytte muligheter for ny, grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet.
• Sørge for nok barnehageplasser til dem som ønsker det, med løpende opptak etter at barnet har fylt ett år.
• La barnehagen være en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet gjennom å styrke samarbeidet med andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle aktører.
• Bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, natur- og

• Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom Den naturlige skolesekken og Den kulturelle skolesekken.

• Den generelle delen av læreplanen har et solid verdisett for mennesker og

natur som må videreføres og styrkes

• Gi rom til praktiske arbeidsmåter i alle fag ved å legge til en sjette grunnleggende ferdighet: praktiske ferdigheter.
• av skolehverdagen.

At det på første trinn på barneskolen skal prioriteres læringsglede og fri lek fremfor fagspesifikke kompetansemål.

• Styrke skole-hjem-samarbeid og spesialundervisning på 1.-4. trinn for å sikre tidlig

Øke ressurser til skolene og PPT slik at de kan samarbeide hyppigere og mer kontinuerlig. Sikre god tilgang på uteområder og alternative læringsarenaer, og ressurser til å bruke disse i undervisningen.

• skolehelsetjenesten og helsevesenet for unge
• Innføre en nasjonal norm for antall elever per lærer i en kommune for å sikre tilpasset

• Sørge for større lærertetthet blant elevene ved å tilføre mer ressurser til den enkelte

• Videreføre tilbudet om videreutdanning for lærere.

Styrke arbeidet med livsmestring i skolen for å bidra til selvtillit, helse og livskvalitet for den enkelte elev.

• Forbedre måten spesialundervisning og tilpasset opplæring utøves på i grunnskole

• Øke andelen lærere på yrkesfag med både yrkes- og pedagogisk kompetanse.  

Legge til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser og tradisjoner, og det lokale næringslivets etterspørsel.

Sikre finansiering til videregående skoler, fagskoler og folkehøgskoler innen økologiske eller andre bærekraftige fagområder.

Øke støtten til forskning som skal bidra til mer bærekraftig utvikling i næringslivet og offentlig sektor.

Gjøre det lettere å beholde dagpenger og NAV-stønad under videreutdanning og tillate all deltakelse på kurs.

• Sikre aktiv bruk av eldreråd lokalt og nasjonalt.

• Sikre et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper.
• Videreføre lovpålagt kulturskole, og innføre en nasjonal minstenorm for omfanget av
• Styrke allmenntilbudet for kulturopplevelser, ved å øke bevilgning til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
• Sikre gode og forutsigbare støtteordninger for kunstnere, kunstnerorganisasjoner
• Stille offentlige lokaler til disposisjon som atelier, fellesverksteder, øvingsrom, konsertlokaler
• Styrke folkebibliotekene som samlingssted for kulturelle aktiviteter og utlån av kulturprodukter ved å gjennomføre et nasjonalt bibliotekløft.

• Innføre en ordning med rabatterte kulturkort for barn og unge over hele landet.

Arbeidslivet:

• Bidra til å bygge lokale fagmiljøer og klynger med utgangspunkt i lokale behov og
• Jobbe for å styrke rettighetene og det sosiale sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende.
• miljø.

• Gjenskape og vedlikeholde områder med verneverdige kulturlandskap.

• Etablere et nasjonalt register over Norges immaterielle kulturarv, som tradisjonelt håndverk, folkemusikk, folkedans og andre tradisjonelle kulturuttrykk.

Styrke miljøovervåkingen av kulturminner.

• Prioritere kulturminneforskning på klimatilpasset bygnings- og fartøyvern, klimapåvirkning på kulturminner, minoriteters kulturarv og urfolks/samisk kulturarv.

• Etablere et program hos Innovasjon Norge rettet mot verdiskapning ved bruk av kulturarv

 
Sikre kvenske kulturminner ved å gi dem et vern på samme nivå som samiske.

• Støtte opprettelsen av Skogfinsk Museum.

• Styrke og videreutvikle Vadsø Museum til et nasjonalt museum for kvener

Bevare truede immaterielle uttrykk, som tradisjonell sang, dans og håndverk, gjennom garantilønn for utøvere.

• Gjennomføre et nasjonalt kartleggings- og karakteriseringsprogram for kulturminner, tilsvarende det som er gjort for vannressursene i landet.

• Ivareta NRK som arkiv- og formidlingsinstitusjon og utvikle et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.

Miljøpartiet De Grønne viser en politikk hvor de ønsker  helsefremmende og forebyggende arenaer inn i den generelle samfunnsplanleggingen. Blant annet gjennom at de ønsker å gjøre kollektiv trafikk billigere og mer tilgjengelig, mindre hensiktsmessig med bil, grøntområder og parker i nærheten av folks hjem, flere sykkelveier skaper de et tryggere, mer attraktivt, renere lokalssamfunn som fordrer at vi må bevege oss litt mer hver dag. Dette vil i lengden føre til mindre muskel-skjelett smerter hos folk, lavere vektoppgang, bedre blodtrykk og bedre selvopplevd helse mv. hos folk. I et rom med mindre støy og forurensning gir det plass til alle mennesker ute. MDG ønsker et florerende og tilgjengelig kulturliv først og fremst ved at mennesker blir mer tilgjengelig i gatene. De ønsker å satse på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfnnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velgferdstjenester samt infrastruktur som krever at en må bruke sin kropp mer i større grad.

Som lim i lokalsamfunnet ønsker de å heve frem de kulturelle mulighetene

De ønsker å satse på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester.   Dette kan forklares ut fra at de ønsker  i større grad sikter på å øke den generelle fysisk aktiviteten i befolkningen gjennom

Behandling:

• Legge bedre til rette for bruk av vitenskapelig dokumentert ikke-medikamentell tilnærming særlig i primærhelsetjeneste og psykisk helsevern.

Skatt:

• Gjøre inntektsskatten mer progressiv slik at lave inntekter får mindre skatt, mens høye inntekter får økt skatt.
• Gjøre inntektsskatten mer progressiv slik at lave inntekter får mindre skatt, mens høye inntekter får økt skatt.
• Bruke skatte- og avgiftssystemet til å støtte gründere og små bedrifter, for eksempel gjennom lettelser i arbeidsgiveravgiften.

• Sikre at norske statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet med den hensikt å redusere skatt til norske myndigheter.

• Bruke statlig eierskap og internasjonalt samarbeid aktivt for å bekjempe skatteparadiser og hindre skattetilpasning og kapitalflukt.

Arbeidsliv:

• 6 timers arbeidsdg

fritid samtidig som

vi reduserer forbruksveksten og tidsklemma og skaper et mer inkluderende arbeidsliv.

• Jobbe for å styrke rettighetene og det sosiale sikkerhetsnett for selvstendig

næringsdrivende.

• Gå i dialog med partene i arbeidslivet om vilkår for en mer fleksibel pensjonsalder som innebærer at flere gis mulighet til å jobbe lenger enn dagens grense for ordinært stillingsvern.

Velferdsstaten:

• Tette smutthull som i dag gjør at multinasjonale selskaper kan unngå skatt i Norge

Universell utforming:

• Sikre folk med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnsliv og demokratiske

• Etablere en ombudsperson for fremtidige generasjoner.

Medvirkning/demokrati bra for helsa/barn og unge:

• Utarbeide nasjonale retningslinjer som sikrer at barne- og ungdomsråd får reell og meningsfull innvirkning.

• At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger som angår dem.(Viktig at hver kommune følger opp fns barne konvensjon)

• Styrke satsingen på klarspråk i det offentlige.
• mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.
• Pålegge alle fjernsynskanaler med konsesjon for å sende i Norge at alle sendinger skal være tekstet for hørselshemmede.

• Sikre tilstrekkelig utbygging av boliger som er tilrettelagt for personer med redusert

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.
• Legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidslivet.

• Bidra til at brukere av NAV med særlig lav inntekt skal kunne bruke honnørkort.

• Tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser og sjeldne diagnoser, og arbeide aktivt for å motvirke et sorteringssamfunn

• Sikre utbygging av boliger som er tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.

Styrke og rettighetsfeste tegntolketjenesten.

• Gi norsk tegnspråk offisiell status og større plass i det offentlige rom.

Redusere sosiale helseforskjeller/sosiale tiltak:

• Støtte bibliotek og andre offentlige enheter i arbeid spesielt rettet mot barn, eldre, folk med lavere utdanning og minoritetsspråklige.
• De Grønne vil bruke skatter og avgifter til å premiere miljøriktige

valg, samtidig som vi vil bruke skattesystemet til å omfordele og redusere økonomisk ulikhet.

• Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk og kollektivtransport, og redusere den på kulturopplevelser.

• Sikre at sosiale hensyn ivaretas så langt som mulig ved utformingen av

forbruksavgifter

• Utrede de langsiktige konsekvensene av økende automatisering av vare- og tjenesteproduksjon, med vekt på tiltak som motvirker økt økonomisk ulikhet og sikrer statens skattegrunnlag, blant annet skattlegging av roboter.

2.      Reduser sosial ulikhet i helse ved å investere i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, for gode levekår for alle.

• Jobbe for et forutsigbart utleiemarked med akseptabelt prisnivå for de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie egen bolig ved å støtte utviklingen av non-profit utleieselskaper eid av ideelle organisasjoner og det offentlige.

Øke rammene til Husbanken så de blir i stand til å støtte flere ulike fremtidsrettede boligprosjekter.

• Vurdere en andel prisregulerte boliger og andre tiltak for å dempe prispresset i de større byene.

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.

De Grønne vil legge til rette for at de som ikke deltar i lønnet arbeid likevel kan bidra til fellesskapet gjennom frivillig innsats dersom de ønsker det. Dette kan gjøres ved å styrke frivillighetssentralene eller etablere egne sentre

i lokalmiljøet hvor beboerne kan møtes for felles organisering av omsorgsoppgaver eller utføre nabotjenester uten vederlag.

• De Grønne har en målsetning
• Gjøre det enklere å ansette voksne uten studiekompetanse på bakgrunn av erfaring fra lønnet og ulønnet arbeid.
• Legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidslivet.

• Pålegge offentlige virksomheter å ansette en viss andel personer med redusert arbeidsevne.

Styrke tilbud om møteplasser og språkopplæring til foresatte og barn som ikke bruker barnehage.

• Innføre gradert barnetrygd for å gi høyere barnetrygd til husstander med lav inntekt.

• Sørge for barnehageplasser til dem som ønsker det, med to opptak i året etter at barnet har fylt ett år

• Styrke folkebibliotekene som samlingssted for kulturelle aktiviteter og utlån av kulturprodukter ved å gjennomføre et nasjonalt bibliotekløft.

• Stille krav om at offentlig støttede kulturinstitusjoner skal operere med standardkontrakter som sikrer kunstnere og frilansere lønn for arbeidet de legger ned i produksjon av innhold.

Tidlig i livet:

• Etablere foreldreveiledningskurs i alle kommuner i regi av helsestasjonen for å gi nybakte foreldre gode verktøy for å imøtekomme barnets behov, gi en trygg oppvekst og sikre kunnskapsoverføring mellom foreldre.

• Bidra til at brukere av NAV med særlig lav inntekt skal kunne bruke honnørkort.

Migrasjonshelse:

• Utrede vilkår for at personer med statsborgerskap i land utenfor EU skal kunne gis samme vilkår for midlertidig arbeidstillatelse som EU-borgere.

• Sikre barn i Norge et liv uten fattigdom.

• Styrke kompetansen i helsevesen, barnehage og skole for tidlig å oppdage vold, mobbing og overgrep mot barn.

• Tilrettelegge for flere lokale lavterskeltilbud for sårbare familier, blant annet i samarbeid med helsesøstre og barnehager.

• Sikre minoriteters rett til språk og kultur
• Sikre at beboere på asylmottak får rett til behandling av traumer, og god oppfølging.

• Støtte tiltak for å bekjempe sosial dumping knyttet til arbeidsinnvandring.

Kommuner og distriktene:

• Utrede en belønningsordning for kommuner, grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur.
• mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

• For å unngå at miljøavgifter slår ut på en sosialt urettferdig måte, vil vi prøve

ut en ordning med klimabelønning hvor inntekter fra enkelte avgifter deles ut igjen til innbyggerne.

• Samarbeide med kommuner om å endre belastede boområder og legge vekt på lokal tilhørighet og medvirkning, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og bedre levekår.

Negativ folkehelsepolitikk ved MDG eller som jeg er usikker på:

• Videreføre kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. (litt dårlig?)
• Den generelle delen av læreplanen har et solid verdisett for mennesker og

natur som må videreføres og styrkes

• Videreføre og styrke det økologiske og medmenneskelige verdisettet i læreplanen

Arbeide for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp.

At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger som angår dem.

• Sikre nødvendige midler til krisesentre for både kvinner og menn.

SP

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil arbeide for et samfunn der mennesker kan utvikle

seg fritt. Samfunnskontrakten skal oppfylles av myndige mennesker som tar ansvar for eget liv, for

fellesskapet og for naturen. Senterpartiets verdigrunnlag er den kristne og humanistiske kulturarven.

Hvert menneske er unikt og uerstattelig, og menneskeverdet er ukrenkelig og overordnet andre

verdier.

Økonomisk politikk

Velferdsstaten må finansieres, og alle må bidra

• Skattesystemet må stimulere til vekst og sikre sysselsetting og

fordeling

• Grønn skatteomlegging skal også bidra til økonomisk og geografisk

Utjevning

At skatte- og avgiftspolitikken skal sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av felleskapets

kostnader på innbyggere og virksomheter.

Næringspolitikken

Lettere med ny bedrift – bedre forhold for selvstendig næringsdrivende

• Verdens beste landbruk + verdens reneste natur = verdens beste mat

Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og

verdiskaping i hele landet.

Vi vil styrke Norges allerede sterke posisjon som

sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten bidra og ta ansvar for å øke mattilførselen

og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge

kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling

og marked.

Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt

verdiskaping og ei bærekraftig næring.

Klima og miljø

Praktisk og jordnær forvaltning

• Aktiv bruk av naturen for økt verdiskaping og lavere klimautslipp

Menneskets framtid er avhengig av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes.

Ressursene skal brukes på en slik måte at de varer.

En sentral del av det kommende grønne skiftet i Norge er å skape flere lønnsomme, grønne

arbeidsplasser.

Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god lokal forvaltning.

Senterpartiet vil at flest mulig skal ha mulighet til friluftsliv. Uteaktiviteter skaper trivsel, god

folkehelse og en bedre forståelse for økologien. Det er særlig viktig at barn og unge så tidlig som

mulig får ta del i friluftsaktiviteter.

Transport og kommunikasjon

God infrastruktur i hele landet = en forutsetning for vekst og bosetting

• Trafikkveksten i by = gange, sykkel og kollektiv

• Veisatsing i distriktene

Senterpartiet vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele landet, som gjør det enkelt og rimelig både å

reise til og fra jobb og å reise raskt og klimasmart mellom landsdeler.

Arbeid og velferd

Ta vare på den norske arbeidslivsmodellen

• Flere må i jobb

• Nei til passiviserende trygdeytelser og sosial dumping

Norsk arbeidsliv må utvikles videre i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Samarbeidet bygger på målsettinger om høy verdiskapning, full sysselsetting, jamn fordeling av

inntektene og reallønnsvekst for alle grupper. Samarbeidet skal bidra til godt arbeidsmiljø,

ubyråkratisk kommunikasjon og tillit mellom ledere, tillitsvalgte og arbeidstakere. Det stimulerer til

ansvar for egen arbeidsplass, felles arbeidsinnsats og tiltak som fremmer produktivitet.

Senterpartiet vil at samfunnet skal ha et sterkt sikkerhetsnett i form av velferdsytelser for dem som

trenger det permanent, eller i faser av livet. Vi vil slå ring om viktige velferdsytelser som sykelønn,

alderspensjon og uføretrygd.

En trygg og stabil bosituasjon er en nødvendig ramme rundt alle menneskers liv. Boligpolitikkens betydning for velferd og utvikling må løftes fram og styrkes.

Senterpartiet mener at situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne må bedres, slik at de

kan delta i samfunnet på lik linje med andre. For barn med nedsatt funksjonsevne er det viktig at

skoler er tilrettelagte, og at undervisningstilbudet er godt og blir kvalitetssikret. Hjemmetjenester til

personer med nedsatt funksjonsevne må utformes slik at valgfrihet og mulighet til å styre egen

hverdag, sikres.

Helse- og omsorg

• Gode tjenester nær folk

• Bedre folkehelse

Målet med Senterpartiets helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge

sykdom og utjevne geografiske og sosiale helseforskjeller.

Alle må ha like muligheter til å ta vare på sin egen helse. Derfor må vi prioritere

helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Senterpartiet vil gjøre folkehelse til en naturlig del

av samfunnsplanleggingen der folk bor og møtes.

Bygge ut helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Utdanning og forskning

Mindre testing, mer læring

• Elevenes ferdigheter skal løftes, både praktisk og teoretisk

• Skolemat til alle

Kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester

og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn preget av

kompleksitet, større mangfold og raskere endringer. For å sikre nødvendig, sammensatt kompetanse

for framtida må vi legge til rette for fleksible utdanningsløp.

Utdanningssystemene må derfor møte og svare på endringene i samfunnet, i vitenskapelige

disipliner, i teknologi, i fremvoksende kunnskapsområder og for det framtidige arbeidslivet. Krav til

omstilling og nytenkning øker behovet for kreativitet og kritisk refleksjon.

Senterpartiet vil ha en sterk og gratis offentlig skole som er i stadig utvikling for å være best mulig.

Kvaliteten på utdanningen skal ikke være styrt av geografi eller sosial bakgrunn. Senterpartiet ønsker

en desentralisert skolestruktur både i grunnskole og videregående skole, der skoler utnytter lokale og

regionale fortrinn – og spiller på lag med nærmiljøet.

Barn familie og likestilling

Senterpartiets vil styrke familiepolitikken, og gi foreldre tid og rom til å være foreldre. Vår barne- og

familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en

trygg og god oppvekst. Senterpartiet mener det er en viktig verdi at familiene kan velge ulike måter å

organisere familielivet sitt på.

Senterpartiet vil beholde barnetrygden som en god og universell ordning, samt prisjustere den.

Innvandring og integrering

Full innsats for god integrering – utdanning, jobb og lokalsamfunn

•  Internasjonale konvensjoner må oppdateres

Justispolitikken

Mer politi ute blant folk – mindre byråkrati

• Hverdagskriminalitet må prioriteres

Kultur og idrett

Vi trenger et lokalt kulturløft

• Idretten og frivilligheten sikrer folkehelsa, skaper mestring og stolthet

• Mediemangfoldet må sikres

SV

En gjennomgang av partiprogrammet på jakt etter hvordan partiet vil arbeide for å fremme folkehelse og livskvalitet.

Ordet «folkehelse» får 10 treff I partiprogrammet. «Livskvalitet» får 7 treff.

Miljø

Vi må stanse klimaendringene, utryddelsen av planter og dyr, og redusere presset på klodens begrensede ressurser. SV vil sørge for nullutslipp av klimagasser, ren luft, vern av naturen og stans av forsøpling på land og i havet.

SV vil:

• Bli et nullutslipps-Norge. Utslipp av klimagasser i Norge må reduseres med minst 50 prosent innen 2030, og det må fastsettes et mål om at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040.

• Kutte utslipp raskt. For at Norge skal bidra med sin rettferdige andel må vi redusere egne klimagassutslipp med mellom 2 og 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig.

• Øke den internasjonale klimainnsatsen. Norge må øke sine bidrag til internasjonale klimatiltak og klimatilpasning kraftig hvert år fram mot 2020. Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar for klimaendringene må ligge til grunn for størrelsen på vår internasjonale klimainnsats. Økte bevilgninger til internasjonale klimatiltak må komme i tillegg til målet om 1 % bistand.

• Bevare regnskogen i tillegg til egen klimainnsats. Vi vil arbeide for at finansiering av regnskogbevaring ikke blir en del av kvotemarkedet, og ikke brukes av industriland for å unngå kutt i egne utslipp. I tillegg vil vi arbeide for at det innføres et regelverk som stiller krav til at offentlige innkjøp av varer ikke bidrar til tap av regnskog.

Oppvekst og kunnskap

Barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Alle barn og unge skal få like gode muligheter til å tilegne seg kunnskap og utvikle sine talenter, holdninger og verdier.

Heldagsskole og flere lærere

• Ha tillit til lærerne. Elevene lærer mer når lærerne har tid til å følge dem opp. Lærerrollen må avbyråkratiseres og det profesjonelle handlingsrommet må styrkes. SV vil i samarbeid med profesjonen utarbeide en tillitsreform i skolen, som bygger på læringsfremmende styringsprinsipper.

•  Innføre en praktisk og variert skoledag. Elever lærer på ulike måter, og samfunnet og arbeidslivet etterspør kreativitet og variert kompetanse. SV vil fremme en mer praktisk og variert skolehverdag, med blant annet flere timer i praktisk-estetiske fag, livsmestring på timeplanen og innføre kompetansekrav for undervisning i kunst- og håndverksfagene.

• Erstatte hjemmelekser med skolelekser. Alle elever skal ha like forutsetninger for å mestre skolen, ikke bare de som har mulighet til å få leksehjelp fra foreldrene når de kommer hjem. Elever skal få mer tid på skolen til å øve og få hjelp av lærere, og ha fri når de kommer hjem.

• Ha mer fysisk aktivitet. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og god folkehelse. SV vil innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle, og stimulere til økt bruk av naturen og lokalsamfunnet som læringsarenaer. Retten til leirskoletilbud bør lovfestes.

• Innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen. SV vil innføre gratis, sunn skolemat for alle.

• Redusere prisen på SFO ved å innføre en nasjonal makspris, og på sikt gjøre ordningen gratis. SV vil styrke samarbeidet mellom skole og SFO, som et første skritt mot heldagsskolen. SV vil forsvare lekens plass i skolen og i SFO. Leken har stor betydning for barns sosiale og fysiske utvikling og er en av de viktigste arenaene for læring.

• Støtte samarbeid mellom skole, idrettslag, kulturskoler og andre barne- og ungdomsforeninger i nærmiljøet.

En inkluderende fellesskole

• Ha bedre elevmedvirkning. Elever har kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsmiljø. SV vil innføre elevrådstime på ungdomsskolen og sikre elevene flere muligheter for medbestemmelse, slik at kunnskapen deres kan være med og videreutvikle skolen.
• Bekjempe mobbing. SV vil ha en et nasjonalt program for satsning med skolebasert kompetanseheving på hver eneste skole i landet, for å sette alle voksne i skolen bedre i stand til å forebygge, oppdage og stoppe mobbing

Helse og omsorg

Vi trenger en helhetlig og sterk faglig helsetjeneste som når folk der de bor. Samordningen mellom nivåer og systemer må bli mye bedre enn i dag, og vi må forhindre byråkratisering og bruke teknologiske muligheter. SV vil bruke mer penger på folkehelsearbeid, forebygging og behandling, og mindre på byråkrati.

Sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og senere helseutvikling gjør at vi særlig må styrke innsatsen for de yngste barna. De psykiske og fysiske helseplagene som følger mange barn med dårlige oppvekstsvilkår gjennom livet er et underkommunisert folkehelseproblem.

For å sikre best mulig tjenester og gode opplevelse for innbyggerne, må de inkluderes og være med å påvirke. Dette gjelder både brukere/pasienter, og deres pårørende.

SV vil:

• Prioritere forebyggende arbeid som vil bidra til å redusere utviklingen av sykdom. Dette må skje ved en systematisk satsing for å bedre helsetilstanden til ulike grupper i befolkningen, fra barn til eldre.
• Sette inn forebyggende tiltak mot livsstilssykdommer som diabetes og fedme.
• Ha gratis helsehjelp for alle barn. Foreldre skal aldri måtte droppe nødvendig helsehjelp til ungene fordi pengene ikke strekker til. Egenandelene for barn må bort.
• Sørge for at ingen mennesker er ulovlige. Såkalt papirløse og andre som oppholder seg irregulært i Norge må ha tilgang på grunnleggende helsetjenester, både for å trygge den enkelte og for å beskytte samfunnet mot smittelommer.
• Sikre tilgang på helsehjelp og behandling for kronikere. Vi vil gjeninnføre diagnoselisten for fri fysioterapi for å unngå at kronikere kan få en betydelig forverret helsesituasjon. Mange kronisk syke har fra før svak økonomi og vil ikke klare å håndtere merkostnaden. Det er et offentlig ansvar å jevne ut forskjeller, egenandeler må holdes nede og ikke økes.
• Bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten slik at flere voksne kan få behandling i offentlig regi.
• At tannhelse skal bli en del av folketrygden. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2500 kr etter statlig fastsatte takster.
• Utvide gratis tannhelse til fylte 20 år.

Rusomsorg

SV vil:

• Sikre trygghet for helse. Alle trenger et godt sted å bo. Stabilitet i livet kan gi tryggheten som skal til for at rusbehandling skal lykkes, og for at liv skal bli bedre. Et trygt sted å bo, også før behandling, og med god oppfølging er avgjørende for en helhetlig rusomsorg.

• Bevare vinmonopolet som eneaktør i salg.

• Føre en avgifts- og skjenkepolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader. Legge til rette for styrket kontroll med de som selger alkohol. Alkoholavgiften må differensieres mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsum inn i kontrollerte omgivelser.

• Ha brukersteder som fungerer. Dagens sprøyterom må utvides til å bli brukersteder, uten store begrensninger på hva som kan brukes og hvordan. Skadereduksjon og helse skal styre tilbudet. Vi vil hente lærdom fra andre europeiske land med vellykkede tiltak for de tyngste brukerne, som Sveits og Portugal.

• Ha en åpen politikk for behandling. De legemidlene som fungerer for den enkelte må kunne brukes uten at det gjøres til et politisk spørsmål. Det gjelder også heroinassistert behandling.

• Lage behandlingstilbud som er tilgjengelige. Det er viktig at tilbud om avrusning eller behandling er tilgjengelig for folk. Avbrudd i behandling må unngås. Også i rusomsorgen må det satses på flere brukerstyrte plasser der folk kan skrive seg selv inn.

• Sikre at kunnskap om traumesensitiv omsorg og konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt i større grad integreres i forebygging og behandling av psykiske problemer og lidelser og forebygging og behandling av rusproblemer. Dette vil også kunne bidra til å forebygge tvangsbruk i psykisk helsevern og rusomsorg.

• Ha en full gjennomgang av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR), for å sikre at den sosialfaglige hjelpen blir sterkere, og for å gjøre programmet mer fleksibelt og åpent for de som bruker det. LAR må jobbe sterkere for å hjelpe folk til å komme seg ut av programmet.

• Ha flere langsiktige programmer for å komme ut av rus. Det må i større grad være mulig å delta i langvarige programmer, som også følger opp så lenge det er nødvendig etter behandling. Ettervern må alltid være del av behandlingsløpet, og må inkluderes i de tilfellene ikke-offentlige er ansvarlig. • Sette inn ressurser for å bryte spredningen av Hepatitt C.

• Styrke innsatsen med skadereduserende tiltak, som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold, særlig i de store byene.

• Sikre at alle helsearbeidere har tilstrekkelig kompetanse på rusrelaterte helseutfordringer.

Psykisk Helse

Vi har stadig mer kunnskap om sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og psykiske lidelser, og dermed er den viktigste forebyggingen å sikre barn og unge en god oppvekst. Dårlig livskvalitet og fattigdom kan også forverre den psykiske helsetilstanden. Vi må derfor både gjennomføre tiltak for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tiltak innenfor alt fra arbeidsliv og oppvekst til rusforebygging. SV vil at helsetilbudet for de med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet for øvrig.

Sv vil:

• Redusere ventetiden for behandling av psykisk helse. Alle skal få dato og tid for hjelp innen en uke etter de har fått henvisning.

• Ha mer oppsøkende og nær hjelp. Mange klarer ikke dra til behandlingsstedet. Gjennom en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, og ressurser til omreisende psykiske tjenester, kan vi styrke det nære tilbudet.

• Ha individuell behandling ved innføring av en forløpsgaranti. Psykiske plager og sykdom varierer fra person til person, også innenfor samme diagnose. Alle bør behandles individuelt, ikke i standardiserte pakkeforløp. Det må legges til rette for medikamentfrie behandlinger.

• Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.

• Bygge støttegrupper og brukerstyrte tjenester lokalt. Lavterskeltilbud forebygger problemer og hjelper folk å bli friske. Fordi de er gratis sikrer de lik rett til god helse uavhengig av inntekt.

• Ha spesialisert behandling for de som trenger det. De siste årene har mange viktige tilbud for svært syke mennesker blitt redusert eller lagt ned. Ikke all sykdom passer dagtilbud, vi trenger fortsatt spesialiserte avdelinger der folk kan innlegges.

• At flere skal kunne jobbe. Vi må intensivere arbeidet med å gi flere med psykiske lidelser den støtten de trenger for å komme seg ut i arbeid.

• Innføre en kommunal opptrappingsplan for utbygging av psykisk helsetilbud, med lavterskel tilbud både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering. SV vil styrke de brukerstyrte tilbudene og botilbudene.

• Ha tilbud om gratis psykologhjelp for ungdom under 25 år gjennom flere tilbud enn Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

• Sikre et tilbud om skolepsykolog på alle videregående skoler i Norge.

Eldrepolitikk

En god eldrepolitikk legger til rette for aktive og trygge liv der de eldre får bestemme over livet sitt. Eldre som har omsorgsbehov, men ønsker å bo hjemme, skal ha medbestemmelse i hvordan omsorgsbehovene blir dekket. Eldre som ønsker og trenger sykehjemsplass, skal være trygge på at de får gode liv, mottar tjenester med kvalitet og har faglig sterke ansatte rundt seg, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet eller hvor det ligger. Tillitsreformen skal prege alle former for omsorg og gi eldre mer innflytelse over eget liv, samarbeid om innhold og utføring av tjenester.

Sv vil:

• Gjennomføre en tillitsreform i eldreomsorgen som tar et nødvendig oppgjør med stoppeklokkeomsorg og gir eldre innflytelse og selvbestemmelse i eget liv. Reformen skal legge til rette for tett samarbeid mellom de som har behov for omsorgtjenester og de som jobber som tjenesteytere.
• Ha en satsing på velferdsteknologi. Enkle teknologiske løsninger gjør det lett å komme i kontakt med helsepersonell, få umiddelbar hjelp og følge med på egen helse
• Jobbe for gode aktivitetstilbud for eldre i kommunene. Etterhvert som en blir eldre øker sannsynligheten for å bli ensom. Faktorer som sykdom, tap av mobilitet og sansetap kan spille inn på opplevelsen av ensomhet. Å bo på sykehjem kan gjøre det vanskelig å ta imot besøk eller å møte folk utenfor sykehjemmet. Et tiltak for å forebygge ensomhet er å sikre gode aktivitetstilbud i samarbeid med blant annet sykehjem og frivillige organisasjoner.
• La eldre bestemme mer selv. Enten du mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon bør du selv få styre din egen hverdag.
• Legge til rette for møteplasser der unge og eldre møtes. SV ønsker å prøve ut ulike modeller, blant annet den nederlandske modellen der studenter flytter inn på sykehjem og får bo billig mot at de stiller opp som aktivitetsvenn for beboerne. • Bekjempe diskriminering av eldre. Vi vil legge til rette for aldersvennlige byer der både eldre og personer med funksjonsnedsettelser får delta aktivt og kan bruke byen på lik linje med yngre og funksjonsfriske.

Kultur og idrett

Kulturskolene utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet og bidrar til økt livskvalitet for den enkelte. Vi må legge til rette for god tilgang både til kulturelle opplevelser og kulturell egenaktivitet i alle livsfaser, også for eldre.

SV vil:

• Tilby kulturskole for alle. Øke rammene til kulturskolen slik at flere får et tilbud, og gjeninnføre makspris på kulturskoleplass. SV vil ha noen gruppetilbud som er åpne for alle, og flere lavterskeltilbud.

• Trygge kulturskolen som arbeidsplass. Kulturskolen bør ha faglig kompetente ansatte i hele og faste stillinger så vidt det er mulig.

• Innføre kulturskoletimen, så alle elever som ønsker det kan få god undervisning i teater, dans, kunst eller musikk på skolen.

• Videreutvikle den kulturelle skolesekken, bæremeisen og spaserstokken. Ordningene bringer profesjonell kunst av høy kvalitet til barn og eldre over hele landet.

• Sikre finansiering av kulturtilbud som tilrettelegger for deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelse.

En sterk og selvstendig frivillighet

Frivilligheten er et viktig bidrag til norsk demokrati og lokalt kulturliv.

SV vil:

• Integrere. SV vil at frivillige lag og foreninger innen kultur og idrett skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering, gjennom styrkede tilskuddsordninger for nye og eksisterende aktiviteter.

• At barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på lokaler. Ofte må organisasjonene avlyse samlinger i mangel på sted å være. Kommunene skal være pliktig til å gi barne- og ungdomsorganisasjonene fri tilgang på skoler i helgene.

Idrett

Det er viktig at alle har tilbud om fritidsaktiviteter og idrettstilbud uavhengig av økonomisk bakgrunn, klassetilhørighet og bosted. SV vil særlig styrke barne- og ungdomsidretten.

SV vil:

• Sikre barn og unge tilgang til gratis idrettsaktiviteter. SV vil gi økonomisk støtte til lavterskeltilbud som åpne flerbrukshaller. Parker og turområder må oppgraderes med aktivitetsmuligheter, som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og liknende. Skolen skal sikre mer fysisk aktivitet gjennom heldagsskolen.

• Styrke idrettens rolle som kilde til samhold, utjevning og integrering. SV vil styrke samarbeidet idretten har med skoler, barnehager, helsevesen, NAV, asyl- og flyktningmottak og frivillighetssentralene.

• Ruste opp anlegg for alle. Likeverdige muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet må sikres i hele landet. Bruk av helse- og miljøskadelige materialer som resirkulert gummigranulat skal fases ut.

• Sikre at idretts- og kulturanlegg som bygges og anlegges med statlige tilskudd åpner for (delvis) fri bruk av fasiliteter uten høye krav til egenbetaling for grupperinger i lokalbefolkningen.

• Fremme en ren idrett. Gode verdier og menneskeverd må være sentralt for norsk idrettspolitikk. Toppidretten må drives økonomisk og helsemessig forsvarlig, med nulltoleranse for doping.

• Sikre et godt idrettstilbud også til barn- og ungdom som ikke vil spesialisere seg eller satse i konkurranseidretten. SV vil være tydelige mot topping av lag for de yngre barna.

• Integrere. SV vil at frivillige idrettslag og -foreninger skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering, gjennom styrkede tilskuddsordninger for klubbene og tiltak for å gjøre disse bedre kjent. Tilskuddsordninger bør prioritere tiltak som kan vise til økt deltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier.

• Sikre at alle idrettsarenaer er trygge møteplasser for barn og unge.

Friluftsliv

Friluftslivet har vært en innarbeidet del av kulturen i Norge i generasjoner, og allemannsretten er et viktig prinsipp i Norge. Friluftsliv er bra for folkehelsa og det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen.

SV vil:

• Grunnlovsfeste allemannsretten. Alle skal ha tilgang til friluftsopplevelser og norsk natur.

• Sikre tilgang til friluftsliv for alle. Funksjonshemmede skal ha god tilgang til friluftsområder i hele landet, friluftsliv skal ha en viktig rolle i integreringspolitikken, og skolen skal sikre at alle barn og unge får oppleve norsk friluftsliv og natur.

• Styrke økonomien til friluftslivet. SV vil sette av en større andel av spillemidlene til anlegg for friluftsformål og friluftstiltak for barn og unge, og øke støtten til friluftsorganisasjonene og friluftsrådene.

• Sikre tilgang til utstyr for alle. SV vil at alle kommuner skal ha en ordning for gratis utlån av turutstyr, i kommunal eller frivillig regi.

• Ruste opp friluftslivet. Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp, og turisthyttene skal gis forrang foran utbygging av private hytter i områder der hyttebygging må begrenses.

Venstre

Venstre sitt stortingprogram relatert til partiets folkehelsepolitikk.

Kommentar fra meg: Venstre har tatt inn idretten som aktør innen Folkehelse. Venstre ønsker også å «frigjøre kulturlivet, idretten og lag og foreninger fra Norsk Tippings spillepenger gjennom finansiering over statsbudsjettet». Disse midlene til idretten tildeles i dag via Kulturdepartementet. Flere særidretter i NIF har i dag ønske om å kunne bidra i folkehelsearbeidet, men midler til dette (fra Helse- og omsorgsdepartementet) er primært kanalisert til lokalt (og regionalt) nivå. Dette fordrer at eksempelvis kommunene er åpne for å samarbeid med frivillige organisasjoner. Mange steder er det en lang vei å gå på dette området.

Som eksempel kan jeg nevne at golfidretten for andre år på rad har hatt en frivillig ut  på «Helse-tour»- der hensikten har vært å få til dialogmøter mellom golfklubber og kommuner – der det settes fokus på muligheter for samarbeid rundt lokalt folkehelsearbeid. Årets Helse-tour i Nord-Norge er akkurat avsluttet.

Førstkommende mandag (28. august) inviterer Asker kommune, Asker Golfklub , Asker Idrettsråd og Norges Golfforbund inviterer til seminaret  «Folkehelsearbeid – samarbeid kommunen og golfidretten».  (I klubbhuset til Asker golfklubb). Gratis deltakelse.

https://www.golfforbundet.no/ngf-nytt/folkehelsearbeid-samarbeid-kommunen-og-golfidretten

Påmeldingsfristen er torsdag 24. august. Her håper vi at mange som er interessert i lokalt folkehelsearbeid kommer J

I utklippene under, har jeg merket med gult det jeg har sett på som de mest sentrale punkene i forhold til vår «oppgave».

Søkeord. Folkehelse

https://www.venstre.no/tema/kultur/bedre-vilkar-idretten/

TEMA Bedre vilkår for idretten

Idretten er vårt største frivillige fellesskap og skaper trivsel, sosiale nettverk og folkehelse. Idrett er lek, samvær, integrering, dugnad, konkurranse og folkehelse.  Venstre vil legge til rette for frivillighet, idrett og friluftsliv i hele landet, og bidra til å fremme en sunn livsstil hos befolkningen.

Det er et mål for Venstre at flere deltar i både organisert og egenorganisert aktivitet. Alle som ønsker å drive idrett og fysisk aktivitet, må få mulighet til det. Den offentlige støtten må i sterkere grad kanaliseres til det lokale engasjementet og sikre mangfoldet av aktiviteter. Venstre mener det er spesielt viktig å sikre at alle barn og unge har likeverdige muligheter til å delta i de lokale idrettsaktivitetene. Venstre vil legge til rette for flere breddeidrettsanlegg og sikre at nye idretter og aktiviteter sikres gode vekstvilkår.

Den organiserte idretten mottar betydelig offentlig støtte. Derfor har den et særlig ansvar for å sikre at alle innbyggere har et bredt tilbud og at terskelen for deltakelse er så lav at alle kan delta. Barnehage og skole kan spille en enda viktigere rolle i dette arbeidet, og flere forsøk som Svømmeopplæring i barnehagen bør prøves ut.

I dag har staten gjort frivillige lag og foreninger avhengige av tilskudd fra Norsk Tippings spill. Overskuddet fra Norsk Tipping bør i stedet gå inn i statsbudsjettet, og tilskudd til frivillighet og idrett fordeles innenfor ordinære budsjettrammer.

Venstre vil

• sørge for at idrettstilbudet er bredt og mangfoldig
• øke andelen av anleggsmidler som går til nærmiljøanlegg, folkehelsetiltak og breddeidrett
• bygge flere nasjonalanlegg for idretter som mangler dette
• gjøre alle vesentlige anleggstyper berettiget til statlig tilskudd, uavhengig av idrett
• utvikle Olympiatoppen som nasjonalt senter for trening og prestasjon

Kommentar: Venstre ønsker å endre ordningen med spillemidler til idretten gjennom å ta overskuddet fra Norsk Tipping inn i statsbudsjettet og heller gi tilskudd innen ordinære budsjettrammer.

https://www.venstre.no/tema/helse-sykehus/folkehelse-tidlig-innsats-forebygging/

TEMA Folkehelse, tidlig innsats og forebygging

Det vi lærer som barn, tar vi med oss videre i livet. Helsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Folkehelsearbeid er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller og gi folk flere leveår med god helse. Folkehelsearbeidet har mål om økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og god tilhørighet til samfunnet for hele befolkningen.

Et betydelig løft i folkehelsearbeidet vil kunne redusere mobbing, ensomhet, psykisk og fysisk sykdom. Slik kan vi nå målet om å forebygge mer fremfor å behandle. Venstre mener at vi trenger et betydelig løft for folkehelse som fagfelt. En god barndom varer livet ut, og det viktigste grunnlaget legges i barnets første leveår. Gode helsestasjoner og barnehager er grunnleggende viktig. En god grunnskole og en sterk frivillig og ideell sektor spiller en vesentlig rolle for å fremme god helse hos barn og unge.

• forankre folkehelsearbeidet lokalt og integrere folkehelse på tvers av kommunale sektorer
• ha tett og god oppfølging i barselomsorgen
• bringe jordmortjenesten opp på nivå med Helsedirektoratets anbefalinger
• videreutvikle og styrke helsestasjonene ved å inkludere flere yrkesgrupper
• styrke det frivillige tilbudet til barn og unge
• tilby alle familier familieveiledningskurs
• flytte 4-årskontrollen til barnehagene
• styrke forskningen på folkehelsearbeid
• legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljø og boligområder
• bruke ideell sektor til innovasjon og aktiviteter
• utvikle pakkeforløp innen folkehelse som sikrer langsiktig oppfølging
• redusere bruken av unødvendig antibiotika
• legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i skolen
• legge til rette for at alle barn lærer å svømme
• utvide ordningen med grønn resept/frisklivsresept til å omfatte tiltak for å få flere i fysisk aktivitet i forebygging og behandling av pasienter
• tildele tilsynsmyndighet for alternativbransjen til enten Helsetilsynet eller et nytt tilsyn
• evaluere alle screeningprogrammer regelmessig for å avklare om dette er fornuftig bruk av ressurser

• lage en nasjonal plan for toppidrettskompetanse innen ulike idretter ved de videregående skolene og høgskolene
• frigjøre kulturlivet, idretten og lag og foreninger fra Norsk Tippings spillepenger gjennom finansiering over statsbudsjettet
• gjennomgå og bedre vilkårene for egenorganisert idrett

Side 102 i Venstres Stortingvalgprogram  https://www.venstre.no/assets/Stortingsvalgprogram-2017-web.pdf

Venstres viktigste helseprioriteringer er
• sikre tidlig innsats og mer forebygging
• sørge for at helsesektoren er bygd opp rundt pasientens behov
• styrke lavterskeltilbudet innenfor psykisk helse
• legge til rette for ny teknologi

s. 103

14.1 Folkehelse, tidlig innsats og forebygging

Det vi lærer som barn, tar vi med oss videre i livet. Helsevanene

som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Folkehelsearbeid er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller og gi folk flere leveår med god helse. Folkehelsearbeidet har mål om økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og god tilhørighet til samfunnet for hele befolkningen. Et betydelig løft i folkehelsearbeidet vil kunne redusere mobbing, ensomhet, psykisk og fysisk sykdom. Slik kan vi nå målet om å forebygge mer fremfor å behandle. Venstre mener at vi trenger et betydelig løft for folkehelse som fagfelt. En god barndom varer livet ut, og det viktigste grunnlaget legges i barnets første leveår. Gode helsestasjoner og barnehager er grunnleggende viktig. En god grunnskole og en sterk frivillig og ideell sektor spiller en vesentlig rolle for å fremme god helse hos barn og unge.

Venstre vil

(en del av punktene under står også på side 2 og 3)

• forankre folkehelsearbeidet lokalt og integrere folkehelse på tvers av kommunale sektorer

• ha tett og god oppfølging i barselomsorgen

• bringe jordmortjenesten opp på nivå med Helsedirektoratets anbefalinger

• videreutvikle og styrke helsestasjonene ved å inkludere flere yrkesgrupper

• styrke det frivillige tilbudet til barn og unge

• tilby alle familier familieveiledningskurs

• flytte 4-årskontrollen til barnehagene

• styrke forskningen på folkehelsearbeid

• legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljø og boligområder

• bruke ideell sektor til innovasjon og aktiviteter

• utvikle pakkeforløp innen folkehelse som sikrer langsiktig oppfølging

• redusere bruken av unødvendig antibiotika

• legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i skolen

• legge til rette for at alle barn lærer å svømme

• utvide ordningen med grønn resept/frisklivsresept til å omfatte tiltak for å få flere i fysisk aktivitet i forebygging og behandling av pasienter

• tildele tilsynsmyndighet for alternativbransjen til enten Helsetilsynet eller et nytt tilsyn

• evaluere alle screeningprogrammer regelmessig for å avklare om dette er fornuftig bruk av ressurser

14.2 Rehabilitering

For mange pasientgrupper vil det være viktig å kunne få gode rehabiliteringstilbud i kommunen de bor i. Dette gjelder særlig rehabiliteringstilbud til store pasientgrupper med lite behov for spesialisert kompetanse og tverrfaglige intervensjoner. Mange pasienter vil imidlertid ha behov for mer spesialisert rehabilitering enn det man kan forvente å få bygd opp i kommunene. For å sikre gode tilbud til pasientgrupper med komplekse problemstillinger og behov for intensive og spesialiserte tjenester, må en opprettholde institusjoner med sterke fagmiljø og kompetanse på spesialisert rehabilitering.

Venstre vil

• utarbeide standard pasientforløp/behandlingslinjer som også innbefatter rehabilitering

• involvere private institusjoner der det er naturlig å se på en overføring av ansvar for spesialisert rehabilitering til nye større folkevalgte regioner

• styrke rehabilitering til barn/unge, og for ungdom som faller fra skole i samarbeid med de private rehabiliteringsinstitusjonene
• styrke satsingen på arbeidsrettet rehabilitering

Fra side 104

14.3 Helseskadelige produkter

Helsevaner påvirker hvilke sykdommer man får. Dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet kan føre til diabetes og hjerte- og karsykdommer, røyking kan gi deg lungekreft, og overdreven bruk av alkohol kan gi deg skrumplever. Venstre vil videreføre avgiftssystemet for å påvirke prisen på helseskadelige produkter og opprettholde monopolordninger for å styre tilgangen. Vinmonopolet er et eksempel på en monopolordning som regulerer tilgangen på alkohol. Vi mener denne ordningen bør videreføres av helsemessige årsaker.

Venstre vil

• påvirke til å velge sunne matvarer ved å bruke avgifter aktivt og regulere salg og markedsføring av usunne matprodukter

• videreføre de strenge restriksjonene på salg av tobakk

• gjennomføre en omlegging av alkoholavgiften med høyere avgift på brennevin og lavere avgift på svakere alkoholholdige drikker, der det samlede avgiftsnivået holdes på dagens nivå

• redusere alkoholavgiftene for småskalabryggerier

14.4 Effektiv psykisk helsehjelp

Omtrent halvparten av den norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angst og depresjon er blant våre største folkehelseproblemer, og også de det er enklest å forebygge. Psykisk sykdom tar flere leveår enn noen andre sykdomsgrupper. Venstre vil at mennesker med psykiske plager og lidelser skal få hjelp så tidlig som mulig, nært hjemmet. Derfor vil vi at alle kommuner skal ha et psykisk lavterskeltilbud hvor psykolog er en del av tilbudet. Venstre mener det må rettes inn særlig innsats på å styrke kommunenes kompetanse på forebygging av selvmord, og hjelp og oppfølging til personer som har gjort forsøk på selvmord og de pårørende. Forebygging, behandling og rehabilitering bør først og fremst skje på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). I tillegg vil vi ha poliklinikker og ambulante team som jobber sammen med kommunene. Terskelen må være lav så man kan få psykisk helsehjelp der man bor uten henvisning fra fastlege.

Venstre vil

• at alle kommuner skal ha tilgang på en kommune psykiater eller -psykolog

• at kommunene skal satse mer på forebygging og tidliginnsats

• gjøre det mulig å få psykisk helsehjelp på kommunalt nivå

• styrke forskningsinnsatsen i psykisk helse

• styrke kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenesten

• integrere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) iskolehelsetjenesten

• styrke tilbudet for pårørende til mennesker med psykiske lidelser

• utarbeide en tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helseetterfulgt av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan

• styrke tilbudet om medikamentfri behandling innenfor psykisk helse slik at pasienter i størst mulig grad kan velge selv

14.5 Tvangsbruk i psykisk helsevern

Tvangsbruken innenfor psykisk helsevern har vært dramatisk høy over lengre tid, og Norge er blant landene i Europa som har høyest andel tvangsinnlagte i institusjon. Venstre mener at det offentlige skal være svært forsiktige med bruk av tvang. Det må være en klar hovedregel at tilbud om behandling og omsorg er basert på fritt og informert samtykke. Vi mener at det bare er rom for unntak i livstruende nødstilfeller der personen åpenbart er ute av stand til å ta en selvstendig avgjørelse.

«Venstre vil begrense tilgangen til helseskadelige produkter.»

«Venstre vil at mennesker med psykiske problemer skal få tidlig hjelp i nærmiljøet.»

105

Fakta: Rus

De samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholbruk er betydelige og fører for mange til alvorlig sykdom og død. Forebygging av skader som følge av alkoholbruk er derfor viktig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Rundt 260 personer dør av overdose hvert år. Norge har de siste årene hatt nest høyest registrert forekomst av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa.

Venstre vil

• opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS) slik at folk kan legges inn før det blir behov for tvangsbruk

• redusere bruken av polititransport ved tvangsinnleggelser

• gjøre loven tydeligere slik at det kommer klart frem hvilke pasienter som kan bli underlagt strengere sikkerhet

• kreve at innleggelse på enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå avgjøres av domstolene

• utrede tvangsbruken og bedre registreringen og kontrollen med bruk av tvang i hele helse- og omsorgssektoren

• forby bruk av mekaniske tvangsmidler mot barn og unge

14.6 Rusomsorg som tar mennesker på alvor

En human og liberal rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengige og den personens situasjon. Derfor er det viktig å satse på hele bredden i rusomsorgen;

forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern. Målet må være å ha så differensierte tilbud som mulig for å kunne hjelpe flest mulig best mulig. Å forhindre utenforskap i samfunnet og sikre gode oppvekst- og levekår for alle er det viktigste vi gjør for å unngå at rus fremstår som en attraktiv løsning i en vanskelig livssituasjon. Ventetidene på rusbehandling har heldigvis blitt redusert de senere årene, men målet må være en garanti for poliklinisk eller annen behandling senest 24 timer etter avrusning. I framtida vil det først og fremst være å etablere flere heldøgns behandlingsplasser som bør prioriteres med blant annet flere medlevekollektiv for unge rusmisbrukere. Rusbehandling må kvalitetssikres slik at rusavhengige får behandling som virker. Venstre ønsker å etablere flere avrusningsplasser og styrke vernet både før og etter behandlingsopphold. I samarbeid med spesialisthelsetjenesten bør det tilrettelegges for at kommuner eller ideelle og kommersielle aktører kan drive egne bemannede boliger i forkant og etterkant av behandling.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) må være et tilbud til alle som kan ha nytte av det etter en medisinsk vurdering. LAR bør anses som både et skadereduserende tiltak og et rehabiliterende tiltak. Det bør opprettes flere behandlingstiltak for gravide rusavhengige, og gravide bør gis tilbud om LAR-behandling der det er faglig forsvarlig. Kvinner med alvorlig alkoholavhengighet må tilbys gratis langtidsvirkende prevensjon slik at vi reduserer antall barn født med føtalt alkoholsyndrom (FAS).

Venstre vil at rusavhengige gis samme tilgang til ordinære legemidler som det ikke-rusavhengige har i dag, slik at rusavhengige som rammes av vanlige sykdommer, ikke trenger å ty til harde narkotiske stoffer for å behandle slik vanlig sykdom. Institusjoner som 24/7 i Oslo, som arbeider basert på et slikt prinsipp, må gis rettslig beskyttelse og økonomisk støtte.

«Venstre vil begrense bruk av tvang.» «Venstre vil ha en mer fleksibel rusomsorg.»

106

Venstre vil

• at ruspasienter skal få time til poliklinikk eller behandling innen 24 timer etter avrusning

• opprette flere heldøgns behandlingsplasser

• åpne for at dagens LAR-behandling kan bruke flere medikamenter enn de tre som brukes i dag, inkludert substitusjonsmedikamenter for andre rusavhengige enn opiatavhengige

• at det opprettes flere bemannede boliger i forkant og etterkant av behandling i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og kommersielle eller ideelle aktører

• styrke lavterskeltilbud rettet mot barn av rusmisbrukere

• etablere lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet og ungdom med rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker

• styrke forebyggende tiltak mot rusmisbruk overfor barn og ungdom gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene

• ha flere medleve-kollektiv for yngre rusbrukere, opptil 18 år

• at rusavhengige gis samme tilgang til ordinære legemidler som det ikke-rusavhengige har i dag

14.7 Rusavhengighet er en sykdom

Rusavhengighet er en sykdom og må møtes med sosial- og helsefaglige virkemidler fremfor straff. Venstre

mener norsk narkotikalovgivning må endres slik at det å bruke rusmidler ikke er en straffbar handling. Alle som sliter med en rusavhengighet, må få tilbud om riktig hjelp umiddelbart.

Å redde liv og sikre verdighet må alltid ligge i bunn for en human rusomsorg. Derfor mener Venstre dagens sprøyteromslov må endres til en brukerromslov, der andre inntaksmåter enn injisering og andre stoff enn heroin blir tillatt etter modell fra brukerrom i resten av Europa.

Andre land har hatt gode erfaringer med heroinassistert behandling for de tyngste rusavhengige som ikke responderer på tradisjonell LAR. En slik ordning bør derfor også innføres i Norge.

Venstre vil

• endre narkotikalovgivningen slik at bruk av rusmidler og besittelse til eget bruk ikke er straffbare handlinger

• styrke Narkotikaprogrammet med domstolskontroll slik at flere rusavhengige kan få helse- og sosialfaglig hjelp fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt

• endre sprøyteromsloven til en brukerromslov der det også åpnes for andre inntaksmetoder enn injisering og andre stoffer enn heroin

• etablere flere behandlingsplasser og bedre etterverntilbud for alkoholmisbrukere

14.8 Flere og bedre bo- og omsorgstilbud

Det er mange som har behov for et tilpasset bo- og omsorgstilbud. Det kan være funksjonshemmede, folk som sliter med rus og psykiatri, og noen i den store gruppen av de eldste eldre. Det er viktig at disse får langt større innflytelse på egen hverdag og på innholdet i tjenesten. Venstre mener at kommunene bør tilby gode hjemmetjenester, dagtilbud, omsorgsboliger og sykehjem. De aller fleste eldre har lyst til å bo hjemme så lenge som mulig. Når folk bor hjemme, er de i nærheten av nettverket sitt og aktivitetene. Eldre som bor hjemme, er både friskere og mer aktive, og for de aller fleste vil det være best å få skreddersydde tjenester hjemme eller i tilrettelagt bolig. Venstre vil sørge for at flere eldre får den hjelpen de trenger for å bo hjemme. Vi vil sørge for rehabilitering etter sykdom, hjemmetrening, hjemmehjelp og at det blir enklere å få besøk av lege hjemme. Venstre mener det også er viktig å legge bedre til rette for at «Venstre anerkjenner rusavhengighet som en sykdom.»

«Venstre vil la folk bo hjemme så lenge som mulig.»

107

seniorer som kan og vil, kan hjelpe andre seniorer ved å etablere møteplasser og bistå med aktivitet og kontakt.

Venstre vil

• bygge flere omsorgsboliger med et tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov, som gir trygghet og reduserer behovet for institusjonsplass

• legge til rette for at velferdsteknologi tas i bruk både i private hjem og i ulike offentlige bo- og omsorgsløsninger

• stimulere til etablering av samvirkeboliger og gi tilskudd til bygging av fellesareal

• utvide dagens ordning med permisjoner og omsorgslønn for pårørende som tar seg av familiemedlemmer

• stimulere til bruk av frivillighet både gjennom frivilligsentralene og gjennom frivillige organisasjoner

• ha en forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering

• kreve at alle kommuner har tilgang til ergoterapeut og fysioterapeuttjenester

• endre turnusordningene i hjemmetjenesten slik at brukerne får færre hjelpere å forholde seg til

• sørge for at det blir enklere å få hjemmebesøk av lege

• styrke innsatsen for at eldre som mottar kommunale omsorgstjenester, kan være i aktivitet, og at de fårgod og næringsrik mat

• arbeide for retten til at tegnspråklige seniorer kan leve i et tegnspråklig omsorg- og botilbud

14.9 Omsorg for døende

En verdig død handler om langt mer enn smertelindring. Alle skal føle seg trygg ved livets slutt, ha ei hånd å holde i og bli behandlet av fagfolk med spesialkompetanse.

I dag er det store variasjoner i tilbudet til mennesker i livets sluttfase. I takt med at antallet eldre øker vil også antallet som skal dø, øke, og det vil være økt behov for palliative tjenester. Det er også behov for å styrke tilbudet innen barnepalliasjon.

Venstre vil

• at kommunene skal organisere en verdig omsorg for døende, hvor det legges vekt på at folk skal få dø der de selv ønsker

• at de regionale helseforetakene tilbyr kommunene kompetanse slik at gode palliative tilbud kan bygges forsvarlig lokalt

• sørge for bred kompetanseheving om palliasjon blant helsepersonell i kommunehelsetjenesten

• sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til alvorlig syke og døende barn og deres pårørende